Luke 13: En overdose hai

I disse juletider, spesielt etter den åttende pepperkaken og n’te posen med julemarsipan, kan det være lett å identifisere seg med den som befinner seg bak dagens luke – Megalodon (Carcharocles megalodon). Også den antas å skulle ha spist over 1000 kg mat om dagen. Megalodon levde fra rundt 28 millioner år siden frem til ca. 1.6 millioner år siden, og selv om noen få ivrige sjeler påstår at Megalodon er havets svar på Elvis og fortsatt er blant oss, så sier science njet og slår fast at kjempehaien døde ut i slutten av pliocenepoken.

Megalodon. Foto: Flickr, offentlig domene

Les videre



Luke 12: Nøtteknekkeren

Kreativ gjengivelse: Michael Bastiaens ArtStation

 

Det er mørkt under havoverflaten. Lyden du hører er boblene fra din egen pust som kommer ut av ventilen. Der borte, så langt borte at du ennå ikke er blitt redd, ser du en diger skapning komme sigende i vannet. Det armerte hodet er massivt. I skjellene som dekker bakkroppen ser du gjenskinnet av dykkelykta. Den ti meter lange skapningen åpner kjeften, og først nå skulle du ønske at du aldri hadde satt dine ben i en tidsmaskin. Du er reist omtrent 410 millioner år tilbake i tid og skapningen som siger mot deg er en panserhai… Les videre



Luke 11: Dumbo

Et svært sjeldent syn for oss mennesker: En Dumbo-blekksprut som flyr gjennom vannet med sine elefantører. Fanget på kamera under en amerikansk dyphavsekspedisjon i Mexicogolfen i 2014. Dumboblekksprut regnes blant de blekksprutene som lever dypest, helt ned til 4000 meter . Foto: National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Ingen opphavsrett.

Det blir ingen jul uten Disney! I dag skal det handle om blekksprut med «ører» den flyr med. Bli kjent med havets egen Dumbo bak luke 11. Les videre



Luke 10: Dyphavets snikmorder

Storkjeften er et evolusjonært mesterverk. Fisken ligner nesten mer på en slange enn en fisk. Sitt latinske navn refererer til en ganske kjent familie av kvelerslanger. Foto: NOAA Okeanos Explorer Program. License: Public Domain

Det er mørkt. Du ser ingenting. Stillhet. Plutselig ser du et lys. Du beveger deg mot lyset, men så..Schmækk! Der ble du spist…Sånn kan det føles for en liten fisk i dyphavet når den møter på julekalenderens neste skapning. I dagens luke presenterer vi en mystisk fisk som har blitt beskrevet som «dyphavets snikmorder», nemlig Storkjeft, eller Stomias boa. Les videre



Luke 9: Ei felle på djupt vatn

I det mørke djuphavet ventar ein open munn på neste offer. Om ei uheldig reke skulle våge seg inn lukkar gapet seg og reka har tatt sin siste symjetur. Hels på luke 9: rovkappedyret.
Les videre



Luke 2 Edelgras

Gress i saltvann, hvor spesielt er det liksom? Ganske spesielt faktisk. Ålegras er den eneste blomsterplanten som klarer å leve neddykket i saltvann. Foto: Rune Edvin Haldorsen. Gjengitt med tillatelse.

Bak luke 2 finner du et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde seg om hva som er «et normalt liv» for en landplante. Men fulgte sin drøm! En drøm om et liv omgitt av fisk, snegler, bølger og sand. I dag skal det handle om det edle ålegras. Les videre



Luke 23: O’ helga fisk

Bak dagens luke skjuler det seg en hellig skapning som gudene selv tok bolig i, Petter Dass hyllet og som vanlige folk betaler i dyre dommer for å smake på…

Hestetunge hestetunge. Foto: © Kevin Andreas Smilden. Gjengitt med tillatelse.

Les videre



Luke 21: Snork(l)frøken

I dag skal du få møte en liten gjeng med søtinger som ser ut som krysninger av en badeleke og mummidalens Snorkfrøken. De har ikke norsk navn, så kanskje vi likegodt skal kalle dem snork(l)frøkner?

Smil til kamera! Foto: ©Gary Florin, Cabrillo Marine Aquarium. Gjengitt med tillatelse.

Les videre



Luke 18: Arten som parkerte den røde dronningen

John Tenniel [Public domain], via Wikimedia Commons

Dagens luring har bare én fot, men den har likevel løpt fra evolusjonen. Vi kombinerer marin zoologi med litt spennende evolusjonsbiologi i dagens luke.

Les videre



Luke 17: Naturlig juletrebelysning

Da jeg var liten gikk jeg alltid i fistel hver gang jeg så en sankthansorm. TENK at et levende dyr kunne lage samme lys som vi måtte ha strøm og knapper og lyspærer til. Sankthansormen, eller ildfluen, er et av ganske få landlevende dyr som produserer lys, og det brukes i all hovedsak for å flørte med andre.
Etterhvert som jeg ble litt eldre (skal holde meg for god til å kategorisere meg selv som voksen), og begynte å lære om livet i havet, begynte jeg å forstå at konseptet lys ikke er så uvanlig som jeg har tenkt. Det kanskje vanligste fenomenet er morild, som alle som har vært i eller ved sjøen en mørk sommernatt antagelig har fått leke med. Morild er kort fortalt det som skjer når enkelte typer alger blir forstyrret. Litt på samme måte som blekksprutene promper ut blekk når noen plager de vil algene sende ut noen små lysglimt, og resultatet er selvlysende vann. Litt sånn som i Avatar. Bare på ekte.

Morild skapt av Noctiluca scintillans i en havn i Belgia. Foto: Hans Hillewaert (CC BY-SA 4.0)

Les videre



Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: