Alenepappa med vann over hodet

En tangstikling fikser på reiret sitt. Foto: Rune Edvin Haldorsen

Om du går langs stranda en maidag kan du av og til se noen klaser av tang som går fra bunnen og opp i overflaten. Kikker du ned i vannet en stund kan det hende du får øye på en liten, tynn fisk som svømmer rundt og henter alger som den plasserer på en tangkvase. Du har da sett en tangstiklingshann som bygger reir til eggene sine. Hos denne arten er det nemlig hannen som passer på eggene. Les videre



Høyrevridd spiralrumpe

 

Konge på haugen og sjef i eget hjem – en bernakereremittkreps (Pagurus bernhardus). Foto: Rune Edvin Haldorsen

I dagens dykk ned i hva Oslofjorden har å by på, skal vi bli bedre kjent med eremittkrepsene. Er de bare ensomme kravlere på bunnen? Og hva er egentlig greia med det sneglehuset?

Les videre



Luke 24: Spermspøkelser

I dag skal vi møte den fisken som lever dypest nede i havet av alle fisker vi kjenner til. Den er en eterisk, mystisk liten sak som ser ut til å sveve som et spøkelse der den svømmer gjennom de tunge, sorte vannmassene.

 

giphy

Spøkelse? Eller en engel, kanskje? Engler er tross alt mer julete. Uansett, den er på dypt vann, for å si det sånn. Det dypeste, faktisk.

Les videre



Luke 23: En stålblå kjempe

En gang, for en liten evighet siden, da jeg var i ti-årsalderen, leste jeg en absurd tegneserie der en mann fikk en stor blå fisk på kroken. Tydelig forfjamset brøt han ut; “denne har vært utdødd i 60 millioner år”. Den gangen visste jeg ikke at dette var en referanse til en spennende anekdote fra paleontologien.

Les videre



Luke 22: Gjørmebrytere på kliner’n

Uttrykket «som en fisk på land» henviser gjerne til en lite komfortabel situasjon. Men dagens krabater har det faktisk som fisken i vannet – på land!

"Love lifts us up where we belooong". Alas, skinnet bedrar, og noen ganger kan det som ser ut som en duett istedet være en duell. Foto: afon (https://www.flickr.com/photos/afonfong/)(CC BY-NC-ND 2.0)

«Love lifts us up where we belooong». Duett eller duell? Foto: afon (CC BY-NC-ND 2.0)

Les videre



Luke 20: Rotkreps, hjernevask på sånn passe lavt nivå 

Når ordet “rur” blir nevnt er kanskje ikke kognitive egenskaper og evnen til å filosofere over egen eksistens det første som dukker opp i folks hoder. De fleste tenker nok enten at noen her har feilstavet ordet “ror”, eller så ser man for seg de små, vulkanformede sakene som skaper lite hydrodynamiske tepper under båten, og som kutter opp føttene dine på svaberget om sommeren.

Men rur er jo så mye mer enn bare det. Som biolog er jeg programforpliktet til å elske alle dyr, men jeg må innrømme at noen organismer fascinerer meg mer enn andre. Det gjorde de også for den kjente rurforskeren Charles Darwin (det er jo åpenbart hans interesse for rur vi kjenner ham fra).  Han viet gode åtte år av livet sitt på å kikke på små krepsdyr som sitter opp ned og vifter med bein og kjempepeniser. Fordi hvorfor ikke.

For rur er kult. De kommer i langt flere former og farger enn vi kanskje tenker oss, og kan ligne på alt fra fluffy dinosaurbein til psykopatiske klovnevaginaer, og fester seg på det meste. Inkludert båter, fjellvegger, selvlysende hai og hval.

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons. 

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons.

Les videre



Luke 19: The slug that eats the sun

Imagine having the choice of filling your stomach by eating a Kvikk lunsj or by simply soaking up some sun rays. Behind todays julekalenderluke is someone who can do just that!

crybytes-elysia-chlorotica

Our new friend looks like a leaf and functions like one, too: it can turn sunlight into sugars and feed itself! Photo courtesy of Patrick Krug

Les videre



Luke 16: Sjøskjønnhet

 

Normalt befinner marinbiobloggen seg gjerne litt på siden av rosabloggingen, men i dag, våre kjære venner, er det utseendet som står i fokus.

Vakker som en juvel. Foto: Stefan Siebert (Gjengitt med tillatelse)

Vakker som en juvel. Foto: Stefan Siebert (Gjengitt med tillatelse)

Les videre



Luke 13: Syngende pappahjerte

Det er ikke alle som klarer å tiltrekke seg en make via utseendet. Som er triste greier. Heldigvis kan man prøve å diske opp med skills istedet. Kanskje en serenadesang gjør susen? Eller supernanny-tendenser?

Noen ganger holder det ikke å pynte seg med frynser. Men det trekker opp, da. (Fotokilde).

Les videre



Mikroalge bekjemper virus med “Sex on the beach”

Virus er noe vi mennesker gjerne forbinder med influensasesong og andre kjipe ting. Men virus spiller en langt viktigere rolle for livet på jorda enn bare å lage overskrifter i Dagbladet – våpenkappløp mellom virus og vert har trolig påvirket utviklingen av de fleste arter som har eksistert. Vi flercellede organismer har et komplisert immunforsvar beregnet på virusbekjempelse. Men hvordan kan en éncellet mikroalge beskytte seg mot virus? Og er det noen vits i å beholde forsvarsmekanismen hvis det er lite sannsynlig å bli angrepet?

Svar på disse spørsmålene kan man finne ved å studere kjærlighetslivet til en slik mikroalge – kokkolittoforen Emiliania huxleyi.

 

Elektronmikroskopi-bilde: Kilde: Wikimedia Commons/Alison R. Taylor (University of North Carolina Wilmington Microscopy Facility) - PLoS Biology

Dette elektronmikroskopi-bildet av Emiliania huxleyi viser tydelig kokkolittene, de vakre kalk-skjellene som omslutter cellen. Kilde: Wikimedia Commons/PLoS Biology June 2011

Les videre



Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: