Om hunnhummerens påtvungede seksuelle løssluppenhet, og om tiltak for å styrke hummerens seksualmoral.

Foto: Rune Edvin Haldorsen

Man skal ikke ha lange dykket i før man møter dem. De skallkledde «havinnsektene», som ofte reiser seg på bakbeina og veiver truende med klørne.  Kanskje må man lete litt, men under en stor stein, eller inn i sprekken i fjellet finner du den. Som du gjorde på forrige dykk også. Les videre



Luke 24: Spermspøkelser

I dag skal vi møte den fisken som lever dypest nede i havet av alle fisker vi kjenner til. Den er en eterisk, mystisk liten sak som ser ut til å sveve som et spøkelse der den svømmer gjennom de tunge, sorte vannmassene.

 

giphy

Spøkelse? Eller en engel, kanskje? Engler er tross alt mer julete. Uansett, den er på dypt vann, for å si det sånn. Det dypeste, faktisk.

Les videre



Luke 23: En stålblå kjempe

En gang, for en liten evighet siden, da jeg var i ti-årsalderen, leste jeg en absurd tegneserie der en mann fikk en stor blå fisk på kroken. Tydelig forfjamset brøt han ut; “denne har vært utdødd i 60 millioner år”. Den gangen visste jeg ikke at dette var en referanse til en spennende anekdote fra paleontologien.

Les videre



Luke 21: Bondskurken

pterois_volitans_manado-e_edit

Dragefisken er en vakker, men giftig fisk. Her ser du en rød dragefisk (Pterois volitans), som har hatt en rolle i en Bond-film. Den kan bli mellom 30-45 cm lang, og veie opptil 1.2 kg. Foto: Jens Petersen. Wikimedia Commons. CC BY 2.5

Dagens luke er en skurk både på film og i virkeligheten. Den kan du se i Bond-filmen fra 1977 «The spy who loved me», med Roger Moore. Bli med til varmere hav for å titte på en dragefisk. Men husk å ta på deg badesko, for denne fisken har opptil 18 giftige piggstråler. Og den er ikke redd for å bruke dem for å si det sånn.  Les videre



Luke 20: Rotkreps, hjernevask på sånn passe lavt nivå 

Når ordet “rur” blir nevnt er kanskje ikke kognitive egenskaper og evnen til å filosofere over egen eksistens det første som dukker opp i folks hoder. De fleste tenker nok enten at noen her har feilstavet ordet “ror”, eller så ser man for seg de små, vulkanformede sakene som skaper lite hydrodynamiske tepper under båten, og som kutter opp føttene dine på svaberget om sommeren.

Men rur er jo så mye mer enn bare det. Som biolog er jeg programforpliktet til å elske alle dyr, men jeg må innrømme at noen organismer fascinerer meg mer enn andre. Det gjorde de også for den kjente rurforskeren Charles Darwin (det er jo åpenbart hans interesse for rur vi kjenner ham fra).  Han viet gode åtte år av livet sitt på å kikke på små krepsdyr som sitter opp ned og vifter med bein og kjempepeniser. Fordi hvorfor ikke.

For rur er kult. De kommer i langt flere former og farger enn vi kanskje tenker oss, og kan ligne på alt fra fluffy dinosaurbein til psykopatiske klovnevaginaer, og fester seg på det meste. Inkludert båter, fjellvegger, selvlysende hai og hval.

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons. 

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons.

Les videre



Luke 17: Julestjernen

royal_starfish_astropecten_articulatus_on_the_beach

Sjøstjerner kommer i mange farger og variasjoner. Det finnes rundt 2000 arter. Denne kalles royal starfish. De finnes i alle verdens hav, fra fjæresonen og ned til 6000 meters dyp. Foto: TheMargue – http://www.fotopedia.com/items/flickr-2884079538, CC BY 2.0, . Wikimedia Commons.

Det er vel få skapninger som passer bedre inn i en marin julekalender enn selveste julestjerna? Sjøstjerner er veldig vanlig å se i fjæra. Kanskje virker de litt kjedelige der de ligger tilsynelatende uten å røre på seg. Men sjøstjernene har mange hemmeligheter.. Les videre



Luke 16: Sjøskjønnhet

 

Normalt befinner marinbiobloggen seg gjerne litt på siden av rosabloggingen, men i dag, våre kjære venner, er det utseendet som står i fokus.

Vakker som en juvel. Foto: Stefan Siebert (Gjengitt med tillatelse)

Vakker som en juvel. Foto: Stefan Siebert (Gjengitt med tillatelse)

Les videre



Luke 12: Eit seigliva slimhode

Bli med ned i det mørke djuphavet og møt ein fisk som kan ha levd samtidig som tippoldemora di!

 

orange_roughy

Bak julekalenderluke nummer 12 skjuler det seg ein fisk som liker seg nede i det mørke djuphavet og som kan bli overraskande gammal… Illustrasjon: Wikimedia Commons.

 

Les videre



Luke 11: Sjøsommerfuglen

Vingesneglen Limacina helicina. Foto: By Photo by Russ Hopcroft, University of Alaska, Fairbanks. - NOAA. Wikimedia Commons.

Vingesneglen Limacina helicina er en mikroskopisk liten snegle med et skall på maks 1 cm i lengde. Denne lille krabaten svømmer og flyter midt utpå det åpne Barentshavet.  På engelsk kalles de «sea butteflies». Foto: Russ Hopcroft, University of Alaska, Fairbanks. – NOAA. via Wikimedia Commons.

Dagens luke kalles vingesnegl på norsk, og kanskje enda flottere «sea butterfly» på engelsk. Den tilhører en gruppe mikroskopiske små, svømmende snegler. Men selv om de er små, har de en stor rolle i økosystemet. Og jaggu står de ovenfor store utfordringer også. Les videre



Luke 6: Purple Haze

Sjøharen Aplysia californica (Foto: Genny Anderson - http://marinebio.net/marinescience/03ecology/tptre.htm, CC BY-SA 4.0)

Sjøharen Aplysia californica (Foto: Genny Anderson – CC BY-SA 4.0)

Som en av de mest artsrike dyregruppene er det ikke til å unngå at bløtdyr blir godt representert i Marinbiologenes julekalender hvert eneste år. Dagens luke har fått navn etter en høyst landlevende skapning som bærer visse likhetstrekk – om man legger en riktig god porsjon godvilje til. Bak dagens luke finner du sjøharen. Hermafroditten som parer seg i orgier og som kan tåkelegge sine fiender i en lilla dis… Les videre



Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: