Luke 24: Hvite «juletrær»

Det er endelig juuuul! Vi har kommet frem til luke 24! Vi vet mange ønsker seg en hvit jul. Så bak årets siste luke venter noe hvitt.. og bløtt. Det er ikke julegrøt..Det er heller ikke snø.. Det er blomkålkorall!

Les videre

Luke 22: Bjørnedyr

Bjørnedyret lusker gjennom et grønt og mykt skogdekke. Ved hjelp av de åtte beina sine vagger den rundt inni mosedotten… Hvis du satte julebrusen i vrangstrupen her, er det ikke så rart. I forbifarten gir kanskje luketittelen assosiasjoner i retning av store, pelsbefengte pattedyr? Bjørnedyr er derimot noe helt annet. De er ikke sjeldne, men få av oss har likevel sett dem. Det er fordi de er så bitte, bitte små. Voksne individer er oftest rundt 0,5 mm i lengden, men dette varierer selvsagt noe fra art til art. De største kan bli opptil 1,5 mm lange, altså mulig å se med det blotte øye om du ser veldig godt etter. Bjørnedyr finnes overalt på jorda, fra de høyeste fjelltopper og helt ned til havets dypeste avgrunner. Ja, nå finnes de sågar på månen!

Les videre

Luke 21: Den unormale reka

Anomalocaris. Illustrasjon: © Quade Paul (fra Erwin & Valentine 2013; The Cambrian Explosion: The Construction of Animal Biodiversity)

Bak Luke 21 finner du en reke i særklasse. Det vitenskapelige navnet, Anomalocaris, betyr nemlig «ulik andre reker,» eller «abnormal reke.» Det som gjør reka så unormal vil komme til, eh, overflaten under her.

Les videre

Luke 19: Holy Night, HoloBiont

Holobiont er et relativt nytt biologisk begrep og konsept som får stadig mer oppmerksomhet etter hvert som man forstår hvor viktig og altomfattende det er. En holobiont består av en vert, for eksempel tang eller tare (siden det er min type favoritt-vert), og alle de forskjellige (mikro)organismene som lever sammen med denne verten.

Les videre


Luke 16: Donald (geo)Duck

Tuppen av et nedgravd elefantsnabelskjell (Panopea generosa) i Puget Sound utenfor Seattle. Muslingen filtrerer plankton (spiser) og tar inn luft gjennom det ene hullet og skyller ut vann og sand ut det andre hullet. Denne delen av muslingen kalles siphon. Foto: (C) Seattle Aquarium. Used with permission.

Ingen jul uten Donald (geo)Duck mener nå vi! Men hva i all verden er en geoduck spør du kanskje? Vel, det er verdens største gravende musling! På norsk kalles den elefantsnabelskjell. En meget generøs snabel venter bak luke 16.

Les videre

Luke 14: Kjært barn/fisk har mange namn

Ukjend kjendis. Foto: Erling Svensen/Ocean Photo. Attgjeve med løyve.

Bak Luke 14 ligg det ein matkjendis som er ukjend for dei fleste…

Les videre

Luke 12: Blå skog

De brede bladflikene pakker seg rundt armene mine og vil ikke holde seg unna helmaska. Jeg vrir irritert på hodet og maska dyttes litt til side. Boblene begynner å strømme ut av den. Pustefrekvensen øker litt, og jeg banner i en nokså jevn strøm.

Les videre

Luke 9: Crazy Chrysochromulina

Chrysochromulina leadbeateri forstørret 5000 ganger i elektronmikroskop.
Algen er dekket av skjell.
Foto: (C) Wenche Eikrem og Antje Hofgaard, Universitetet i Oslo. Gjengitt med tillatelse.

Hvis det er noe vi har fått stor respekt for i løpet av dette året, så er det små ting vi ikke kan se, men som likevel kan gjøre ekstremt stor skade. I dag skal vi bli kjent med en bitteliten giftmorder. Pass opp for luke nummer 9.

Les videre

Luke 8: Hjelp, vi er i Australia!

Edderkoppar, slangar, kvithai, maneter og giftige fisk. Det er nok av grunnar til å holde seg langt unna Australia. Og i luke 8 skal du få ein til, nemleg ein diger reptil som kan spise deg om du tar ein svømmetur.

Om denne lurer i overflata, ikkje hopp uti! Foto: Matthijs van den Berg, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons
Les videre

Luke 5: En het liten sak

Noen organismer gjør seg best litt på avstand. Ikke bare fordi de kan være giftige å ta på eller lignende, men fordi de kan være, eh, noe visuelt utfordrende, om man kan si det sånn.

Les videre

Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: