Denne siden vises best i Chrome eller Mozilla Firefox
04/05/2018 Formidling, Forvaltning, Livet i Oslofjorden marint søppel, Nesodden, Strandryddedagen, strandrydding Ingen
Så var den her igjen, den deilige våren. Og strandryddedagen.
Marinbiologene.no er ivrige søppelplukkere og har deltatt på strandryddedagen i regi av Hold Norge rent siden oppstarten i 2011. I år skal vi rydde på Huk og i Marinreparatørenes ryddeaksjon utenfor Nesoddtangen.
Veiledning og informasjon om strandrydding, registrering, sikkerhet og strandryddedagen finner du på Hold Norge Rent sine sider. Her finner du også ryddeportalen, der du både kan melde deg på og lage ryddeaksjon og registrere søppel etter ryddinga.
Trenger du en liten påminnelse om hvorfor vi rydder kan du jo sjekke ut praten Guri og Lars Dalen fra Marinreparatørene hadde med Østlandssendingen på torsdag. Videoklippet under er fra dykket vi hadde da.
Heng deg med der det passer best for deg! Vi gleder oss.
16/12/2017 Forskning, Forvaltning, Julekalender, Livet i Oslofjorden, Økologi foraminiferer, kheopspyramiden, Nonionella stella, nummulitter Ingen
Bak dagens luke finner du noen små skapninger som er både svært vakre og svært nyttige. Du finner dem i alle verdens hav, du finner dem i Kheopspyramiden, og nå finner du dem også her i Marinbiologenes julekalender!
«Hullbærere» (Foto: Elisabeth Alve)
13/12/2017 Diverse, Formidling, Forvaltning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiologi Chelonia mydas, Dermochelys coriacea, Grønn havskilpadde, Havlærskilpadde, Havskilpadde, Ola Callander, skilpadde, testudines Ingen
Bak dagens luke skjuler det seg et fantastisk imponerende dyr. Med sitt staute skjold har de klart seg uten gjeller havet i over 200 millioner år. Bli kjent med havskilpaddene!
Det finnes 7 forskjellige arter av havskilpadder (WWF). En vesentlig forskjell på land og havskilpadden er at havskillpaddene har mistet evnen til å trekke hode/lemmer inn i skallet, noe de sikkert angrer på noen ganger. Men hadde de hatt evnen ville de nok sunket som en sten, som kanskje heller ikke hadde vært så heldig? Foto: Ola Callander.
02/12/2017 Akvakultur, Bærekraft, Forvaltning, Julekalender, Marinbiologi, Økologi tare, tareskog, undaria, wakame Ingen
Miso-suppe (undertegnedes variant så litt mindre fotogen ut, så bildet er hentet fra: https://assets.epicurious.com/photos/576450dde047a6cf1ee8268c/6:4/w_620%2Ch_413/miso-soup.jpg)
Grønne flak flyter rundt i den varme og deilige suppa mi. Jeg rører litt med skjea og ser en bit av arten bak dagens luke duppe opp og ned. Denne arten er oppført på lista over de 100 mest invasive i verden. Likevel er kunnskapen om effekten den har på økosystemene den trenger inn i mangelfull. Undersøkelser gir motstridende svar, men fordi potensialet for dramatiske effekter på diversitet og samspillet mellom arter er så stort, anses den som en av de «farligste» inntrengerne. Den er derimot ikke farlig å spise – så kanskje vi bare skulle spise den opp?
På lista over de 100 mest invasive artene i verden… men vakker er den (Foto: CSIRO [CC BY 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons)
19/05/2017 Bærekraft, Fiskeri, Forskning, Forvaltning, Livet i Oslofjorden, Økologi europeisk hummer, hummer, hummerfredning, Nesodden Ingen
Foto: Rune Edvin Haldorsen
Man skal ikke ha lange dykket i før man møter dem. De skallkledde «havinnsektene», som ofte reiser seg på bakbeina og veiver truende med klørne. Kanskje må man lete litt, men under en stor stein, eller inn i sprekken i fjellet finner du den. Som du gjorde på forrige dykk også. Les videre
14/12/2016 Diverse, Forvaltning, Julekalender, Marinbiolog, Marinbiologi, Økologi hai, hvalhai, Indonesia, kjempe, Kristina Kvile, kvalhai, migrasjon, økoturisme Ingen
Denne illustrasjonen viser kor stort dyret bak dagens luke er. Om lag som ein middels rutebuss. Kjelde: Wikimedia Commons/Fishbase.org
Bak luke nummer 14 har vi pressa inn den største fisken vi fann. Men sjølv om ein hai så stor som ein kval kan verke skremmande, minner denne giganten meir om Roald Dahl sin Store Vennlige Kjempe.
12/12/2016 Diverse, Fiskeri, Forskning, Forvaltning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiologi, Økologi Altantisk soldatfisk, dyphavsfisk, dyphavsøkologi, Kristina Kvile, orange roughy, overfiske, slimehead, undersjøiske fjell Ingen
Bli med ned i det mørke djuphavet og møt ein fisk som kan ha levd samtidig som tippoldemora di!
Bak julekalenderluke nummer 12 skjuler det seg ein fisk som liker seg nede i det mørke djuphavet og som kan bli overraskande gammal… Illustrasjon: Wikimedia Commons.
08/12/2016 Diverse, Fiskeri, Formidling, Forvaltning, Julekalender, Marinbiologi fiskeri, Fredrik Myhre, hai, hjelp havets haier, pigghå, utrydningstruet Ingen
Pigghåen har vært totalfredet i norske farvann siden 2010. Forbud mot fiskeri gjelder også for fritidsfiskere. Og hvis noen lurer: Pigghåen spiser ikke mennesker. Foto: Fredrik Myhre / Hjelp Havets Haier.
Bak dagens luke i julekalenderen skjuler det seg en hai. Norges vanligste hai. En gang for lenge siden enda vanligere enn nå. Luke nummer 8 er nemlig den utrydningstruede pigghåen. Les videre
28/06/2016 Akvakultur, Bærekraft, Fiskeri, Forvaltning, Marinbiologi, Økologi aquaculture stewardship council, ASC, bærekraft, Bengaltiger, boikott, Giant tiger prawn, GrøntNapp, kongereker, mangrove, mangroveskog, Marianne Olsen, Marine Stewardship Council, MSC, Penaeus monodon, scampi, sjøkreps, tigerreker Ingen
Vil du protestere mot ødeleggelse av viktige tropiske kystøkosystem? Vil du bevare mangroveskog, samtidig som du bekjemper barnearbeid og brudd på menneskerettigheter? Vi vet om en superlett måte å gjøre det på. Bare dropp å spise scampi*.
Mangroveskogen er et viktig tropisk kystøkosystem med stor artsrikdom. Den sjeldne bengaltigeren jakter etter mat blant mangrovetrærene i India. Foto: Ukjent.
04/03/2016 Diverse, Evolusjon, Fiskeri, Forskning, Forvaltning, Fysiologi, Marinbiolog, Marinbiologi, Økologi gyting, klima, Kristina Kvile, nordøstarktisk torsk, skrei, skreifiske, torsk, torskelarver Ingen
For skreien er det no det skjer. I mars går startskotet for den årlege gytesesongen, og fram til mai samlast skreien i hopetal til Noregs største stevnemøte. Den årlege vandringa av skrei frå Barentshavet er grunnlaget for skreifisket, og at fiskedisken er stappfull av fersk skrei nett no. Skrei er norrønt for vandraren, og Barentshavsskreien er verdsmeister i langdistanse. Men kvifor legg skreien ut på den lange gyteferda? Og kva styrer kor langt skreien vandrar? Dette mysteriet kan marinbiologar vere i ferd med å løyse.
Kvart år sym gytemoden nordaust-arktisk torsk (skrei) frå Barentshavet til Norskekysten. Foto: imr.no.