Luke 16: En fremmed «stjerne» i norske farvann

Bak dagens luke finner du noen små skapninger som er både svært vakre og svært nyttige. Du finner dem i alle verdens hav, du finner dem i Kheopspyramiden, og nå finner du dem også her i Marinbiologenes julekalender!

«Hullbærere» (Foto: Elisabeth Alve)

Les videre



Luke 13: Havskilpadden -en skapning fra fortiden med en dårlig fremtid?

Bak dagens luke skjuler det seg et fantastisk imponerende dyr. Med sitt staute skjold har de klart seg uten gjeller havet i over 200 millioner år. Bli kjent med havskilpaddene!

Det finnes 7 forskjellige arter av havskilpadder (WWF). En vesentlig forskjell på land og havskilpadden er at havskillpaddene har mistet evnen til å trekke hode/lemmer inn i skallet, noe de sikkert angrer på noen ganger. Men hadde de hatt evnen ville de nok sunket som en sten, som kanskje heller ikke hadde vært så heldig? Foto: Ola Callander.

Les videre



Luke 2: Herlig herlig, men farlig farlig…

Miso-suppe (undertegnedes variant så litt mindre fotogen ut, så bildet er hentet fra: https://assets.epicurious.com/photos/576450dde047a6cf1ee8268c/6:4/w_620%2Ch_413/miso-soup.jpg)

Grønne flak flyter rundt i den varme og deilige suppa mi. Jeg rører litt med skjea og ser en bit av arten bak dagens luke duppe opp og ned. Denne arten er oppført på lista over de 100 mest invasive i verden. Likevel er kunnskapen om effekten den har på økosystemene den trenger inn i mangelfull. Undersøkelser gir motstridende svar, men fordi potensialet for dramatiske effekter på diversitet og samspillet mellom arter er så stort, anses den som en av de «farligste» inntrengerne. Den er derimot ikke farlig å spise – så kanskje vi bare skulle spise den opp?

På lista over de 100 mest invasive artene i verden… men vakker er den (Foto: CSIRO [CC BY 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons)

Les videre



Om hunnhummerens påtvungede seksuelle løssluppenhet, og om tiltak for å styrke hummerens seksualmoral.

Foto: Rune Edvin Haldorsen

Man skal ikke ha lange dykket i før man møter dem. De skallkledde «havinnsektene», som ofte reiser seg på bakbeina og veiver truende med klørne.  Kanskje må man lete litt, men under en stor stein, eller inn i sprekken i fjellet finner du den. Som du gjorde på forrige dykk også. Les videre



Luke 14: Store Vennlege Kjempe

rhtyp_u0_white_bg

Denne illustrasjonen viser kor stort dyret bak dagens luke er. Om lag som ein middels rutebuss. Kjelde: Wikimedia Commons/Fishbase.org

 

Bak luke nummer 14 har vi pressa inn den største fisken vi fann. Men sjølv om ein hai så stor som ein kval kan verke skremmande, minner denne giganten meir om Roald Dahl sin Store Vennlige Kjempe.

Les videre



Luke 12: Eit seigliva slimhode

Bli med ned i det mørke djuphavet og møt ein fisk som kan ha levd samtidig som tippoldemora di!

 

orange_roughy

Bak julekalenderluke nummer 12 skjuler det seg ein fisk som liker seg nede i det mørke djuphavet og som kan bli overraskande gammal… Illustrasjon: Wikimedia Commons.

 

Les videre



Luke 8: Norges vanligste hai

piggha_fredrik-myhre

Pigghåen har vært totalfredet i norske farvann siden 2010. Forbud mot fiskeri gjelder også for fritidsfiskere. Og hvis noen lurer: Pigghåen spiser ikke mennesker. Foto: Fredrik Myhre / Hjelp Havets Haier.

Bak dagens luke i julekalenderen skjuler det seg en hai. Norges vanligste hai. En gang for lenge siden enda vanligere enn nå. Luke nummer 8 er nemlig den utrydningstruede pigghåen. Les videre



Like stort problem med scampi* som palmeolje

Vil du protestere mot ødeleggelse av viktige tropiske kystøkosystem? Vil du bevare mangroveskog, samtidig som du bekjemper barnearbeid og brudd på menneskerettigheter? Vi vet om en superlett måte å gjøre det på. Bare dropp å spise scampi*.

Mangroveskogen er et viktig kystøkosystem med stor artsrikdom. Bengaltigeren som er listet som truet, trives også her. Foto: Ukjent

Mangroveskogen er et viktig tropisk kystøkosystem med stor artsrikdom. Den sjeldne bengaltigeren jakter etter mat blant mangrovetrærene i India. Foto: Ukjent.

Les videre



Skreien: den glade vandrar

For skreien er det no det skjer. I mars går startskotet for den årlege gytesesongen, og fram til mai samlast skreien i hopetal til Noregs største stevnemøte. Den årlege vandringa av skrei frå Barentshavet er grunnlaget for skreifisket, og at fiskedisken er stappfull av fersk skrei nett no. Skrei er norrønt for vandraren, og Barentshavsskreien er verdsmeister i langdistanse. Men kvifor legg skreien ut på den lange gyteferda? Og kva styrer kor langt skreien vandrar? Dette mysteriet kan marinbiologar vere i ferd med å løyse.

 

Kvart år sym gytemoden nordaust-arktisk torsk (skrei) frå Barentshavet til Norskekysten. Kjelde: imr.no.

Kvart år sym gytemoden nordaust-arktisk torsk (skrei) frå Barentshavet til Norskekysten. Foto: imr.no.

Les videre



Luke 24: Hammer og sag

Endelig er det julaften! Bak årets siste luke venter to bruskfisk som gir assosiasjoner til verktøykassa til snekker Andersen. Og hvis du tenkte at jomfrufødsel kun er bibelhistorie, så tar du feil. God fornøyelse!

hammer- og saghai

Hai er fisk av en egen klasse, bokstavelig talt. De er bruskfisk som har svømt rundt i havet lenge før dinosaurer kom og gikk på land. Til høyre ser du hammerhaien Sphyrna tiburo som overrasket akvariepersonalet, da den tok en «jomfru Maria». Til venstre ser du saghaien med sitt imponerende saglignende snuteparti.

Les videre



Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: