Dødmannshånd

(Foto: Rune Edvin Haldorsen)

Jeg husker det godt. Første gang jeg så dødmannshånden (Alcyonium digitatum) under vann. Den litt klumpete, veldig oransje og merkelige saken som hadde noe litt skyaktig, bølgete og hvitt rundt seg når man så den på avstand. På feltkurset i marinbiologi lærte vi at dette er en mykkorall. Den gangen så jeg på den uformelige skittenoransje, uunnseelige klumpen med litt bruskaktig konsistens som lå i professorens hånd og trakk lett på skuldrene. Men under vann, på ca 15 meters dyp midt i Oslofjorden, med nesa helt inntil den levende kolonien, er dødmannshånden rett og slett fengslende. Og biologien er egentlig ikke så kjedelig den heller!

Les videre



Luke 24: Spermspøkelser

I dag skal vi møte den fisken som lever dypest nede i havet av alle fisker vi kjenner til. Den er en eterisk, mystisk liten sak som ser ut til å sveve som et spøkelse der den svømmer gjennom de tunge, sorte vannmassene.

 

giphy

Spøkelse? Eller en engel, kanskje? Engler er tross alt mer julete. Uansett, den er på dypt vann, for å si det sånn. Det dypeste, faktisk.

Les videre



Luke 22: Gjørmebrytere på kliner’n

Uttrykket «som en fisk på land» henviser gjerne til en lite komfortabel situasjon. Men dagens krabater har det faktisk som fisken i vannet – på land!

"Love lifts us up where we belooong". Alas, skinnet bedrar, og noen ganger kan det som ser ut som en duett istedet være en duell. Foto: afon (https://www.flickr.com/photos/afonfong/)(CC BY-NC-ND 2.0)

«Love lifts us up where we belooong». Duett eller duell? Foto: afon (CC BY-NC-ND 2.0)

Les videre



Luke 21: Bondskurken

pterois_volitans_manado-e_edit

Dragefisken er en vakker, men giftig fisk. Her ser du en rød dragefisk (Pterois volitans), som har hatt en rolle i en Bond-film. Den kan bli mellom 30-45 cm lang, og veie opptil 1.2 kg. Foto: Jens Petersen. Wikimedia Commons. CC BY 2.5

Dagens luke er en skurk både på film og i virkeligheten. Den kan du se i Bond-filmen fra 1977 «The spy who loved me», med Roger Moore. Bli med til varmere hav for å titte på en dragefisk. Men husk å ta på deg badesko, for denne fisken har opptil 18 giftige piggstråler. Og den er ikke redd for å bruke dem for å si det sånn.  Les videre



Luke 20: Rotkreps, hjernevask på sånn passe lavt nivå 

Når ordet “rur” blir nevnt er kanskje ikke kognitive egenskaper og evnen til å filosofere over egen eksistens det første som dukker opp i folks hoder. De fleste tenker nok enten at noen her har feilstavet ordet “ror”, eller så ser man for seg de små, vulkanformede sakene som skaper lite hydrodynamiske tepper under båten, og som kutter opp føttene dine på svaberget om sommeren.

Men rur er jo så mye mer enn bare det. Som biolog er jeg programforpliktet til å elske alle dyr, men jeg må innrømme at noen organismer fascinerer meg mer enn andre. Det gjorde de også for den kjente rurforskeren Charles Darwin (det er jo åpenbart hans interesse for rur vi kjenner ham fra).  Han viet gode åtte år av livet sitt på å kikke på små krepsdyr som sitter opp ned og vifter med bein og kjempepeniser. Fordi hvorfor ikke.

For rur er kult. De kommer i langt flere former og farger enn vi kanskje tenker oss, og kan ligne på alt fra fluffy dinosaurbein til psykopatiske klovnevaginaer, og fester seg på det meste. Inkludert båter, fjellvegger, selvlysende hai og hval.

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons. 

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons.

Les videre



Luke 19: The slug that eats the sun

Imagine having the choice of filling your stomach by eating a Kvikk lunsj or by simply soaking up some sun rays. Behind todays julekalenderluke is someone who can do just that!

crybytes-elysia-chlorotica

Our new friend looks like a leaf and functions like one, too: it can turn sunlight into sugars and feed itself! Photo courtesy of Patrick Krug

Les videre



Luke 17: Julestjernen

royal_starfish_astropecten_articulatus_on_the_beach

Sjøstjerner kommer i mange farger og variasjoner. Det finnes rundt 2000 arter. Denne kalles royal starfish. De finnes i alle verdens hav, fra fjæresonen og ned til 6000 meters dyp. Foto: TheMargue – http://www.fotopedia.com/items/flickr-2884079538, CC BY 2.0, . Wikimedia Commons.

Det er vel få skapninger som passer bedre inn i en marin julekalender enn selveste julestjerna? Sjøstjerner er veldig vanlig å se i fjæra. Kanskje virker de litt kjedelige der de ligger tilsynelatende uten å røre på seg. Men sjøstjernene har mange hemmeligheter.. Les videre



Luke 16: Sjøskjønnhet

 

Normalt befinner marinbiobloggen seg gjerne litt på siden av rosabloggingen, men i dag, våre kjære venner, er det utseendet som står i fokus.

Vakker som en juvel. Foto: Stefan Siebert (Gjengitt med tillatelse)

Vakker som en juvel. Foto: Stefan Siebert (Gjengitt med tillatelse)

Les videre



Luke 12: Eit seigliva slimhode

Bli med ned i det mørke djuphavet og møt ein fisk som kan ha levd samtidig som tippoldemora di!

 

orange_roughy

Bak julekalenderluke nummer 12 skjuler det seg ein fisk som liker seg nede i det mørke djuphavet og som kan bli overraskande gammal… Illustrasjon: Wikimedia Commons.

 

Les videre



Luke 10: Kraftkar på algediett

Mange kjenner seg ekstra tunge etter all julematen i desember, men få slår vekta til kjempemuslingen. Og medan vi veks oss store på juleribbe, pinnekjøtt og julekaker, satsar kjempemuslingen på ein diett av bittesmå algar for å maksimere vekta.

 

Av dei 10 ulike artane kjempemuslingar er Tridacna gigas den aller største. Kjelde: Rick Hankinson/ Wikimedia Commons

Kjempemuslingar er namnet på ei gruppe av 10 store musling-artar, der Tridacna gigas er den aller største. Kjelde: Rick Hankinson/Wikimedia Commons

Les videre



Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: