Luke 2: Japansk supertang

Japansk drivtang ble funnet på Sørlandet i 1988, og har siden spredd seg langs hele kysten av Sør-Norge. Her er et individ fra Ytre Oslofjord. Foto: Marianne Olsen.

Japansk drivtang ble første gang funnet på Sørlandet i 1985, og har siden da spredd seg langs hele kysten av Sør-Norge og opp til Sognefjorden. Den er lett å kjenne igjen med sine mange lysebrune flyteblærer som sørger for at busken står oppreist i vannet. Her er et sommerindivid fra Ytre Oslofjord 2015 som har slått seg ned på en stein. Foto: Marianne Olsen.

Dagens luke kan kanskje minne om et juletre i januarmåned? Japansk drivtang er en tangart som dukket opp i Norge for 30 år siden og som i dag regnes som et fullverdig medlem av norsk algeflora. Tangen har mange superegenskaper som gjør den svært god til å spre sine gener. Japansk drivtang har kommet for å bli. Les videre



Luke 1: Seileren

 

Seilfisken er lett å kjenne igjen på sin flotte ryggfinne som ser ut som et seil. Foto: Doug Perrine / naturepl.com

Kjære leser! Ventetiden er over.. Vi er i gang med årets julekalender! Og vi starter med fart og spenning. Dagens luke er grasiøs og vakker, ja kanskje et av havets flotteste skapninger. Den er i hvert fall en av de raskeste fiskene i havet. Les mer om havets matros, nemlig seilfisken! Les videre



Mikroalge bekjemper virus med “Sex on the beach”

Virus er noe vi mennesker gjerne forbinder med influensasesong og andre kjipe ting. Men virus spiller en langt viktigere rolle for livet på jorda enn bare å lage overskrifter i Dagbladet – våpenkappløp mellom virus og vert har trolig påvirket utviklingen av de fleste arter som har eksistert. Vi flercellede organismer har et komplisert immunforsvar beregnet på virusbekjempelse. Men hvordan kan en éncellet mikroalge beskytte seg mot virus? Og er det noen vits i å beholde forsvarsmekanismen hvis det er lite sannsynlig å bli angrepet?

Svar på disse spørsmålene kan man finne ved å studere kjærlighetslivet til en slik mikroalge – kokkolittoforen Emiliania huxleyi.

 

Elektronmikroskopi-bilde: Kilde: Wikimedia Commons/Alison R. Taylor (University of North Carolina Wilmington Microscopy Facility) - PLoS Biology

Dette elektronmikroskopi-bildet av Emiliania huxleyi viser tydelig kokkolittene, de vakre kalk-skjellene som omslutter cellen. Kilde: Wikimedia Commons/PLoS Biology June 2011

Les videre



Soppsesong til sjøs

Det blå hav husar ein utruleg variasjon av livsformer, frå store pattedyr til ørsmå mikroorganismar. Marin sopp er ein relativt ukjend del av livet i havet, men ny forsking viser at sopp er både viktige marine miljøagentar og ei lovande kjelde til stoff for medisin og industri.

 

Sopp er ikkje berre det vi plukkar i skogen om hausten, men ein viktig del av dei marine mikroorganismane. Foto: Kristian Seierstad.

Les videre



Like stort problem med scampi* som palmeolje

Vil du protestere mot ødeleggelse av viktige tropiske kystøkosystem? Vil du bevare mangroveskog, samtidig som du bekjemper barnearbeid og brudd på menneskerettigheter? Vi vet om en superlett måte å gjøre det på. Bare dropp å spise scampi*.

Mangroveskogen er et viktig kystøkosystem med stor artsrikdom. Bengaltigeren som er listet som truet, trives også her. Foto: Ukjent

Mangroveskogen er et viktig tropisk kystøkosystem med stor artsrikdom. Den sjeldne bengaltigeren jakter etter mat blant mangrovetrærene i India. Foto: Ukjent.

Les videre



Skreien: den glade vandrar

For skreien er det no det skjer. I mars går startskotet for den årlege gytesesongen, og fram til mai samlast skreien i hopetal til Noregs største stevnemøte. Den årlege vandringa av skrei frå Barentshavet er grunnlaget for skreifisket, og at fiskedisken er stappfull av fersk skrei nett no. Skrei er norrønt for vandraren, og Barentshavsskreien er verdsmeister i langdistanse. Men kvifor legg skreien ut på den lange gyteferda? Og kva styrer kor langt skreien vandrar? Dette mysteriet kan marinbiologar vere i ferd med å løyse.

 

Kvart år sym gytemoden nordaust-arktisk torsk (skrei) frå Barentshavet til Norskekysten. Kjelde: imr.no.

Kvart år sym gytemoden nordaust-arktisk torsk (skrei) frå Barentshavet til Norskekysten. Foto: imr.no.

Les videre



Luke 24: Hammer og sag

Endelig er det julaften! Bak årets siste luke venter to bruskfisk som gir assosiasjoner til verktøykassa til snekker Andersen. Og hvis du tenkte at jomfrufødsel kun er bibelhistorie, så tar du feil. God fornøyelse!

hammer- og saghai

Hai er fisk av en egen klasse, bokstavelig talt. De er bruskfisk som har svømt rundt i havet lenge før dinosaurer kom og gikk på land. Til høyre ser du hammerhaien Sphyrna tiburo som overrasket akvariepersonalet, da den tok en «jomfru Maria». Til venstre ser du saghaien med sitt imponerende saglignende snuteparti.

Les videre



Luke 19: Havets Polly

Hallo! Foto: Kevin Bryant

Hallo!?! Foto: Kevin Bryant

"Bicolor parrotfish" (Foto: Richard Ling, Licensed under CC BY-SA 3.0 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bicolor_parrotfish.JPG#/media/File:Bicolor_parrotfish.JPG)

«Bicolor parrotfish» (Foto: Richard Ling, CC BY-SA 3.0 via Commons)

Nebb og knæsje farger. Kjønnskifte og sovepose av slim. Havets papegøyer er neimen ikke kjedelige skapninger!

Les videre



Luke 12: Kokkolittoforen – krigar og byggherre

Årlege blømingar av kokkolittoforar i Barentshavet kan farge sjøen grøn og blakk over område større enn heile Storbritannia til saman. Desse kan sjåast tydeleg frå rommet!

Årlege blømingar av kokkolittoforar i Barentshavet kan farge sjøen grøn og blakk over område større enn heile Storbritannia til saman. Desse kan sjåast tydeleg frå rommet! (Foto: NASA)

At naturen er i stadig krig med seg sjølv er ikkje noko nytt, og vi kjenner til at parasittar og virus er i eit evig våpenkapplaup med sine vertar. Gjennom evolusjon reiser vertene nye murar, og virusa finn nye vegar inn. Dette ville vanlegvis vore ein metafor i ei mikroskopisk verd, men når det kjem til nokre av verdas minste algar – kokkolittoforane – får metaforen ein ny, og særleis konkret, meining.

Les videre



Luke 11: Det dyreste dyret i havet

Lakselus. (Foto: Thomas Bjørkan/Creative Commons.)

Lakselus. (Foto: Thomas Bjørkan/Creative Commons.)

Alle vet at det dyreste dyret i skogen er rådyret, men det er ikke like kjent at rådyrets ekvivalent i havet er lakselusa. Problemene denne lille krabaten lager for havbruksnæringa kan være enorme, både for oppdrettsanleggene selv og i form av skade på ville laksefisk. Lakselusa forvaltes derfor med hard hånd.

Les videre



Eldre poster Nyere poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: