Luke 1: Julegrisen

01/12/2020

Det er et gledelig syn å se grisetang (Ascophyllum nodosum) ved Båtstø i Asker.
Her tar jeg en «selfie» med årets julegris i Indre Oslofjord november 2020.

Vi starter årets julekalender med en glad julegris! Det er nemlig slik at «grisen er tilbake» i Indre Oslofjord. Hvis du lurer på hva dette dreier seg om, så venter luke 1 på deg.

Det var en gang en type tang kalt grisetang. Dette var en tang som for ganske lenge siden (omtrent 100 år) pleide å duve i rolig sjøvann festet til fjellknauser i Indre Oslofjord. Den slikket sol og tok opp næring fra sjøvannet og hadde det bra til makroalge å være. Men så skjedde noe med miljøet i Indre Oslofjord og snipp snapp snute så var julegrisen vår «ute».

Vår «julegris» er vanlig i områder uten mye bølger langs hele norskekysten, bortsett fra i Indre Oslofjord hvor den forsvant på midten av 1900-tallet.
Foto: Marianne Olsen/marinbiologene.no

Ligner ikke grisen

Grisetang ligner ikke grisen, men kalles grisetang fordi den i gamledager ble brukt som grisefôr. Det lages fortsatt husdyrfôr av grisetang, men ikke voldsomme mengder.

Grisetang ligner heller ikke på de andre brunalgene langs kysten vår, som sagtang eller blæretang. Den har en læraktig og stilkete algekropp med svulstige blærer som minner om grønne oliven. Disse blærene dannes ytterst på stilken hvert år. Du kan dermed aldersbestemme et individ ved å telle antall blærer nedover stilken og legge til tre år (fordi det tar 3 år før den lager en blære).

Grisetang er lett å få øye på i fjæra med sin slanke læraktige stilk og enestående olivengrønne blærer. De små bladskuddene sidestilt langs stilken er formeringsorganene (reseptakler). Foto: Marianne Olsen/marinbiologene.no

Grisete fjord

Men hva var det som skjedde siden grisetanga forsvant? Vel, frem til 1970 renset man ikke kloakken før man slapp den ut i Indre Oslofjord. Og forholdene ble bokstavelig talt bedritent. Faktisk var det så ille at svømmere ropte varsko til hverandre når det kom flytende bæsj forbi. Dårlig vannkvalitet er nok hovedgrunnen til at grisetanga forsvant. Men på 70-tallet satte man i gang med rensning og forholdene har bedret seg.

Indre Oslofjord er dessverre ikke helt tilbake til god miljøtilstand og det er flere miljøfarer i dag. Nå har fjorden nye utfordringer som klimaendringer og befolkningsøkning. Befolkningsøkning vil gi økte kloakktilførsler til fjorden.

Grisetang er fortsatt ikke å se i havneområder innerst i Oslofjorden. Noen forskere mener det er lite trolig at gristanga innen overskuelig fremtid vil kunne komme seg igjen til normaltilstanden rundt starten av 1900-tallet.

Kanskje «grisen» en dag vender helt tilbake i Indre Oslofjord?
Sånn som her på Hvervenbukta? Hvis du skulle se den, er du ikke bare griseheldig, men meld også fra på marinbiologenes Facebookgruppe.
Foto: Marianne Olsen/marinbiologene.no


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr