Luke 10: Snøkrabben Kalle

10/12/2017

Tåler is og sne og vann – men det sies at en vinternatt dukket opp i en norsk havn.. Ingen jul uten marine julesanger! Bak dagens luke finner du en fremmed krabbe som for første gang ble funnet i en Svalbardfjord tidligere i år. I dag byr vi på en ny delikatesse på julebordet, nemlig snøkrabben.

Du har kanskje hørt om kongekrabben? Vel, nå har «lillebror» også kommet til Barentshavet. Nemlig snøkrabben. Akkurat som hos kongekrabben, er det de lange kjøttfylte bena, som er ettertraktet sjømat. Fisket foregår med trål eller ved å sette ut teiner. Foto: Marinespecies.org. CC by 4.0

Dumpedi dump dump – Kalle går og går…

Snøkrabben (Chionoecetes opilio) har sin naturlige utbredelse i Stillehavet, fra Alaska ned til Japan. Den er også utbredt på østkysten av Canada og vestkysten av Grønland. I 1996 fant russiske forskere snøkrabben i russisk del av Barentshavet. Ganske så langt unna sin naturlige utbredelse. Men hvordan hadde den kommet seg dit? 

Vel, dette vet ikke havforskerne med sikkerhet. Mens kongekrabben ble satt ut i Barentshavet med hensikt å skape et fiskeri, har man antatt at snøkrabben ble fraktet hit som blindpassasjer i ballastvannet til et skip. Men en nyere genetiske studie, gjennomført av Havforskningsinstituttet, indikerer at snøkrabben i Barentshavet kan ha vandret hit helt selv, fra øst. Studien viser at snøkrabben som er fanget i Barentshavet, er nærmere i slekt med krabber fra Beringstredet (Alaska), enn krabber fra Grønland. Dette får enkelte forskere til å tenke at «Kalle» kan ha gått hit helt av seg selv.

Mysteriet om hvordan krabben kom seg hit, vil nok forskere måtte bryne seg på, en stund til.

«Lillebroren» til kongekrabben

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) til venstre og et snøkrabbepar til høyre. Snøkrabbehannen er større enn hunnene. Hun har for anledningen pyntet seg med en sjøanemone (gårsdagens luke). Foto kongekrabbe: Lis Lindal Jørgensen, Havforskningsinstituttet. Gjengitt med tillatelse. Foto snøkrabber: Derek Keates. Wikimedia Commons. CC by 2.0.

Når vi sier lillebror, så mener vi bare at snøkrabben er en mindre krabbeart, enn kongekrabben. De er ikke i nær slekt! Kongekrabbens nærmeste norske slektning er trollkrabben (Lithodes maja). Mens snøkrabben tilhører samme slektsgruppe som vår vanlige taskekrabbe. Snøkrabbehanner kan bli 16 cm over ryggskjoldet, mens kongekrabben kan bli 25 cm. Snøkrabben foretrekker kaldere vann enn kongekrabben, og den er ikke avhengig av kystnære gruntvannsområder for å gyte, slik kongekrabben er. Snøkrabbens farge varierer, fra brun til grønnaktig på oversiden og hvit under. Den er rød rett etter skallskiftet.

Funnet i Svalbardfjord

I 2004 fant havforskere snøkrabben i norsk sone av Barentshavet. Og her har den trivdes godt for å si det sånn. Så godt at forskere estimerer at snøkrabben er blitt mer vanlig her, enn kongekrabben. I august i år meldte Svalbardposten at forskere for første gang hadde funnet snøkrabbe i en fjord på Svalbard. Marinbiologer på tokt med forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» oppdaget to unge snøkrabber i Raudfjorden. Det er stor sannsynlighet for at snøkrabben vil spre seg omkring Svalbard og dukke opp i andre fjorder der.

Barentshavet i en skvis

Det er stor bekymring knyttet til pågående endringer i økosystemene i Barentshavet. Ikke bare skal de marine økosystemene håndtere fremmede krabber som knasker i seg det meste av ting de finner på havbunnen, men også klimaendringene og havforsuring. På grunn av varmere havtemperatur ser man at arter som tidligere oppholdt seg i sørligere områder beveger seg lenger nordover. Inntog av en haug med sørlige marine arter vil føre til økt konkurranse om matfatet og habitater, samt spredning av nye sykdommer og parasitter. I tillegg så vil mindre havis føre til et større menneskelig fotavtrykk, det vil si mer skipstrafikk, fiskeri petroleumsvirksomhet og forurensning. Barentshavet kommer i en uheldig skivs.

Hvis du vil lese om forvaltningen av snøkrabben, har vi et tidligere blogginnlegg om snøkrabbe (klikk her).

Å fiske etter snøkrabber er dødsfarlig

Fiske etter snøkrabbe er big business i Russland, USA og Canada. Fisket i Barentshavet foregår langt til havs, 55 mil fra nærmeste havn, i det såkalte smutthullet mellom norsk og russisk økonomisk sone. Du må ha tillatelse fra Fiskeridirektoratet for å fiske snøkrabbe. Foto: NRK Ksenia Novikova. Gjengitt med tillatelse.

Hvis du har sett på Discovery-programmet «Deadliest Catch», så har du sett hvordan snøkrabbefisket i Beringstredet utenfor Alaska foregår. I Barentshavet foregår det meste av teinefisket etter snøkrabbe i det internasjonale havområdet mellom Norge og Russland kalt Smutthullet. Her kan forholdene være like farlige som i Beringstredet. Fisket etter snøkrabbe foregår lenger ut på det åpne hav, enn kongekrabbefisket. Skal du fiske etter snøkrabbe, må du reise 55 mil ut på havet.  NRK forteller i en reportasje fra 2015 at flere fiskere har mistet livet i Barentshavet etter at snøkrabbefiske startet i 2013. Når man vet at fisket etter snøkrabbe i Barentshavet allerede i løpet av få år har inntjent over 500 millioner kroner, så er kanskje dette en sjanse noen er villig til å ta?


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr