Luke 11: Sjøsommerfuglen

11/12/2016

Vingesneglen Limacina helicina. Foto: By Photo by Russ Hopcroft, University of Alaska, Fairbanks. - NOAA. Wikimedia Commons.

Vingesneglen Limacina helicina er en mikroskopisk liten snegle med et skall på maks 1 cm i lengde. Denne lille krabaten svømmer og flyter midt utpå det åpne Barentshavet.  På engelsk kalles de «sea butteflies». Foto: Russ Hopcroft, University of Alaska, Fairbanks. – NOAA. via Wikimedia Commons.

Dagens luke kalles vingesnegl på norsk, og kanskje enda flottere «sea butterfly» på engelsk. Den tilhører en gruppe mikroskopiske små, svømmende snegler. Men selv om de er små, har de en stor rolle i økosystemet. Og jaggu står de ovenfor store utfordringer også.

Engler med klær

Jula 2013 skrev vi usjenert om de nakne vingesneglene, også kalt sjøengel (les mer her). Men i år skal vi snakke om de påkledde vingesneglene, altså de som har «klær» i form av et kalsifisert skall. Vingesneglen kryper ikke rundt på havbunnen slik de fleste snegler ellers gjør, men fraktes rundt med havstrømmene. For å tilpasse seg et flytende liv har vingesneglen gjort om «foten» til to vingeflapper (kalt parapodia). Med vingene kan den svømme effektivt opp og ned i vannkolonnen. Limacina helicina regnes som en kaldtvannsart, og finnes i arktiske havområder, blant annet i Barentshavet.

limacina_helicina_7

Vingesneglen har tilpasset seg et liv på det åpne hav. Her ser du tydelig «vingene» som den bruker til å svømme opp og ned i vannkolonnen med. Disse kan den slå opptil 10 ganger i sekundet. Foto: Russ Hopcroft, Institute of Marine Science, University of Alaska Fairbanks – NOAA Ocean. Wikimedia Commons.

 

Fisker sin egen middag

Vingesneglen har utviklet en snedig måte å spise på. Den lager et gjennomsiktig nett av slim som enda mindre plankton (både små planter og dyr) fester seg til. Slimnettet fungerer som en flytebøye. Med nettet ute, kan vingesneglen ligge helt rolig og bare vente på middag. Selv er vingesneglen en viktig del av kostholdet til fiskearter som sild og laks og til og med hval og sjøfugler. Dette gjør at den har en spesiell rolle i økosystemet, nemlig bindeleddet mellom de laveste trinnene i næringskjeden og de øverste.

Klimaendringene har en søster…

Havet blir surere fordi vi har sluppet ut store mengder CO2 til atmosfæren. Dette fenomenet kalles havforsuring og regnes som søsteren til klimaendringene. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst nord hvor vingesneglen holder til.  Årsaken er blant annet at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann. Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig til dyr som trenger dette for å bygge skallet sitt. Både vingesnegl, reker, hummer og koraller er potensielt utsatt i et surere hav. I verste fall kan arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Det er bekymringsfullt om vingesnegl eller andre sentrale arter i næringskjeden forsvinner.  Foreløpig vet ikke forskere hva havforsuring kan føre til. Men økosystemene som vi kjenner dem i dag, vil antagelig endre seg. Dette kan for eksempel bety at det er mindre mat tilgjengelig for oss mennesker også. Det eneste kjente tiltaket mot havforsuring er å redusere CO2 utslippene våre.

Hvis du vil lese mer om havforsuring så har vi et innlegg på bloggen her. På Miljøstatus.no står det også mer om havforsuring (klikk her).

 


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr