Luke 16: Anemone-eremittkreps

16/12/2018

Anemone-eremittkreps og eremittkrepssjørose slik de vanligvis fremstår. Foto: © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

Under dagens luke befinner det seg to dyr. Anemone-eremittkreps (Pagurus prideaux) og eremittkrepssjørose (Adamsia palliata), som eremitten ofte bruker som beskyttelse og bolig. Siden disse to artene lever i symbiose der begge har nytte av hverandre (mutualisme), er det vanskelig å skrive om den ene uten å nevne den andre. Begge dyrene kan godt klare seg på egenhånd, men voksne individ observeres nesten utelukkende sammen.

Vinn-vinn!

Den unge anemone-eremittkrepsen begynner livet med et sneglehus på ryggen, men så snart den finner en anemone av riktig type, får den denne til å feste seg på skallet. Krepsen finner seg et ungt individ av sjøanemonen, som den holder fast under sneglehuset til anemonen fester seg. Anemonen reagerer trolig på kjemiske signaler som eremittkrepsen frigjør, og løsner villig fra underlaget som respons på signalet fra nettopp denne eremittkrepsarten. Hvis det er andre arter som prøver seg, vil den derimot suge seg bedre fast. Sjørosen vokser sammen med krepsen og gjør at denne svært sjelden trenger å skifte skall. Skulle krepsen bli nødt til å skifte sneglehus, tar den med seg den vakre sjøanemonen. Fotskiven til sjørosen danner to deler som omslutter krepsens hus. Sjørosens fangarmer sørger for godt feste under eremittkrepsens sneglehus, og fordi munndelen peker mot skallets åpning, får den enkelt tilgang på krepsens restemat. Eremittkrepssjørose får gratis transport og mat av eremittkrepsen, mens eremitten får et hus som vokser i takt med den selv og sjørosens giftige nesletråder og tentakler som beskyttelse. Ingen dårlig byttehandel!  Under dykk har jeg mange ganger støtt på anemone-eremittkreps i full beredskap. Når eremittkrepsen rister på kroppen trigges sjørosen til å skyte ut fiolette giftige nesletråder (acontier) fra kroppsveggen.

Dykkeralarmen går! Her gjelder det å være sikker, så det satses på en kombinasjon av å gå under jorden og å sprute giftige nesletråder. Foto: © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

Begge arter finnes fra Middelhavet i sør og opp til Lofoten i nord.

Mitt inntrykk er at alle arter eremittkreps er notoriske hustyver. Her har en anemone-eremittkreps stjålet et hus som ser ut til å være mindre enn det den allerede har. Kanskje planlegger den hytte på Tjøme? © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

En enslig eremittsjørose på et tareblad. Er det ingen som vil ha den eller har den plassert seg så vanskelig til at ingen eremittkreps klarer å klatre opp til den? © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

Kanskje ikke spesielt eremittaktig? Hver vår samles hundrevis av anemone-eremittkreps seg på sandbunnen rett utenfor huset mitt på Hundvåg. Hva de holder på med er vanskelig å si. Kanskje lyver og skryter de om hvor de har vært på vinterferie? © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse. © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

En ung eremittkreps og sjørose er i starten på samboerskapet og sneglehuset utgjør enn så lenge den største delen av krepsens hus. © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

Denne posten er skrevet av gjesteforfatter Rudolf Svensen. Rudolf har alltid vært lidenskapelig interessert i livet under vann. Og har naboer som mener Rudolf anser Breiaviki som en forlengelse av sin egen hage. Her kan han ofte bli observert med lommelykt og dykkerdrakt en sen kveld. Rudolf er en kjent undervannsfotograf i Norge og har en stor bildeportfolie på www.uwphoto.no. Noen av bildene hans kan du se på norske frimerker.


Denne posten ble skrevet av: Marinbiologene


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr