Luke 21: Den unormale reka

21/12/2020

Anomalocaris. Illustrasjon: © Quade Paul (fra Erwin & Valentine 2013; The Cambrian Explosion: The Construction of Animal Biodiversity)

Bak Luke 21 finner du en reke i særklasse. Det vitenskapelige navnet, Anomalocaris, betyr nemlig «ulik andre reker,» eller «abnormal reke.» Det som gjør reka så unormal vil komme til, eh, overflaten under her.

Først og fremst så er den ingen reke overhodet. Dog tilhører både reker og Anomalocaris leddyrene, så fjerne slektninger er de nok. For det andre er den hardt utdødd, så om du skulle komme over denne arten, vil det være i form av et fossil. Men for ca 500 millioner år siden så var Anomalocaris konge på haugen (dypet) for å si det sånn. Den var det største dyret i kambrium, opp til én meter lang (på den tiden var dette en gigant, bare sjekk Lars sin luke om Hallucigenia for eksempel) og trolig en av verdens første topp-predatorer. Det hadde en leddet kropp med fleksible, luffe-lignende utvekster på siden som den brukte til svømming (en modell av dette kan du se her).

Anomalocaris i sitt (tenkte) naturlige miljø.

Sansereise
La oss for et øyeblikk legge «kalde fakta» til side, og fantasere litt om en reise til den fjerne fortiden. I tidsmaskinen har du tatt med deg svømmeføtter, dykkemaske og snorkel. Det er mye å se i det kambriske havet. Men man kan også gjøre oppdagelser med hørselen. Og det er ikke usannsynlig at du ville oppdaget Anomalocaris via ganske høye knaselyder under vann. Han/hun/hen/de likte nemlig sannsynligvis å spise trilobitter, (men de lærde strides om dette). Alle som har prøvd seg på dykking, vet noe om hvor potent lyd beveger seg i vann. Og knusing av trilobitter må antas å ha generert en del lyd, spesielt hvis dette skjedde ved hjelp av «tanngarden» til Anomalocaris. Munnen minner mest om en ananasring eller cd-plate i form, og besto av harde plater med en sagblad-aktig indre ring (se figur under). Man tror man har funnet trilobittrester i Anomalocaris koprolitt (fossile ekskrementer), men det er usikkerhet om munnplatene faktisk var harde nok til å trenge gjennom det harde skallet til trilobitter og det hersker derfor en viss uenighet om hva de egentlig pleide å spise.


Nusselige rariteter
Det er derimot ikke lyd eller hørsel som er mest påfallende ved denne karen, men heller andre sanser. Anomalocaris hadde fasettøyne med over 16000 linser og 360 graders syn, bokstavelig talt på stilk, og med hele 30 ganger sterkere syn enn øynene til samtidige trilobitter! Øynene var antageligvis på nivå med moderne insekter som øyenstikkere.

Men om du trodde det rare sluttet der, så neida. I tillegg til ananasmunn og supervision så hadde den også piggete fangstarmer voksende ut av hodet foran munnen. Da de første fossile ble funnet, så fant man disse ulike kroppsdelene separat, noe som ledet forskere til å tro at de tilhørte ulike individer. Fangstarmene kunne minne om rekekropper, derav inkluderingen av «reke» i navnet (munnen trodde man var en manet!). Senere ble hele individ funnet og mysteriet oppklart.


Til tross for rariteter, så er det noe sjarmerende over en gigantreke med permanent trutmunn og store, vidåpne øyne. Og det er ikke vanskelig å se at flere har latt seg sjarmere av den «abnormale reken,» for Anomalocaris-kosedyr finnes i overraskende mange varianter, og flere av dem er rett og slett nusselige.


Denne luken ble skrevet i samarbeid med gjesteforfatter Even Anderson Langseth. Even er en anglofil sivilingeniør med dykkerlapp fra Rødehavet som lenge har vært fascinert av denne «nusselige prototypen av en hummer». Han var derfor ikke i tvil om hva han ville skrive om da han ble spurt om å bidra.



Denne posten ble skrevet av: Kristine von Krogh


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr