Luke 21: Goldeneyes

21/12/2015

Det blir jo ikke jul uten litt gull og glitter. Bak dagens luke finner vi i så måte en særdeles julete fisk:

Med vingelignende brystfinner glir den elegant gjennom vannet

Havmusa, Chimaera monstrosa, er rett og slett en vakker fiskDenne bruskfisken har et kort kjegleformet hode med store øyne der gullskimrende iriser rammer inn grønne pupiller. Fiskens kropp er langstrakt (litt som en hai), med en piskformet hale, og de vingelignende brystfinnene får det til å se ut som den flyr når den glir avgårde i det mørke vannet (litt som en skate). I ryggfinnen sitter det en stor pigg, som er giftig, og et aldri så lite stikk fra denne kan forårsake et stygt sår. Kanskje ikke så rart at den er blitt oppkalt etter Chimaera, monsteret som i følge gresk mytologi var satt sammen av flere forskjellige dyrearter og kunne spytte ild…

Gullskimrende øyne og mønster i skinnet

Havmusa har indre befruktning. I panna har havmushanner en liten kølleformet utvekst (ikke avbildet) som brukes til å holde hunnen fast under akten. Ved basis av bukfinnene sitter et paringsorgan som føres inn i hunnen. En stund etter befruktningen legger hunnen eggene på grunt vann. Eggene ligger da inni en læraktig eggkapsel, som ligner litt på haienes eller skatenes eggkapsler. Eggenes utviklingstid er anslått til 9–12 måneder, men dette er nok i stor grad temperaturavhengig. Havmusa vokser langsomt, og kjønnsmoden alder antas å være 12-14 år. Individene kan nok ihvertfall bli 30 år gamle.

Havmusas paringsorgan

Havmusa er utbredt i nordøst-Atlanteren fra Vest-Afrika til Island samt i Middelhavet. Den er vanlig langs hele norskekysten på 300–500 m dyp. Den lever av bunndyr som reker, krabber, mindre krepsdyr, slangestjerner og muslinger, og større individer tar også annen fisk. De kan bli mer enn én meter lange, men bestandens aldersstruktur og økologi er egentlig ganske dårlig kjent.

Havmusa har en tverrstilt munn på undersiden av hodet

Havmusa ble tidligere fisket for å utvinne olje fra leveren. Denne oljen ble mye brukt mot verkende fingre, mot fjesingstikk eller øreverk eller til og med som sårbehandling. Bestanden i Norge regnes for å være tallrik og stabil (Havforskningsinstituttet). Men, som med så mange andre bunnlevende, langsomtvoksende og langlivet fisk kan tråling på dypt vann fort bli en trussel.


Denne posten ble skrevet av: Guri Sogn Andersen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr