Luke 23: Den blå dragen (Glaucus atlanticus)

23/12/2013

the-blue-dragon-mollusk-of-the-sea-nature-picture

«Den blå dragen» (Glaucus atlanticus) er en vakker og tøff liten snegle som spiser portugisiske krigsskip til middag. (Foto: Ukjent).

Bak dagens luke finner du en skapning som mange ikke har hørt om. Den ser ut som en bitteliten drage. Dette er den vakre blå sjøsneglen Glaucus atlanticus. Den blir maks 3 centimer lang og finnes hovedsakelig i varmere strøk, i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav. I tillegg til å være vakker har den også noen spektakulære egenskaper. Vi advarer mot smertefulle stikk.

Vakker, liten flytende snegle

Den blå sjøsneglen har en genial måte å forflytte seg på. Istedet for å krype langs sjøbunnen som mange av sine snegleslektninger, svelger den en luftboble og flyter av sted i vannflata med havstrømmene. Luftboblens plassering gjør at sneglen flyter oppned. Den blå siden er nemlig sneglens underside og oversiden er sølvgrå (se videosnutt under). Dette fungerer som en kamuflasje, som gjør sneglen vanskelig å spotte for predatorer som svømmer under den eller fugler som ser den ovenifra.

Den blå sjøsneglen blir kun tre centimeter lang og er en av de minste nakensnegelen som finnes.

Den blå sjøsneglen blir kun tre centimeter lang. Her sett ovenifra med undersiden opp.  I de blå «fingrene» har den et giftlager. Hver snegle kan ha opp mot 84 slike fingre. (Foto: Wikipedia)

 

Lever av portugisiske krigsskip

Du har kanskje hørt om portugisisk krigsskip? Dette er en kolonimanet, som består av mange små maneter som fungerer som en enhet med tentakler som kan bli opp mot 10 meter lange. Denne kolonimaneten kan gi deg smertefulle sting på grunn av sine giftige nesleceller (celler med små harpuner). Utrolig nok spiser den blå sjøsnegelen slike til middag! Under kan du se en video av en blå sjøsnegle som spiser en kolonimanet. Kolonimaneten er mye større enn den blå sjøsneglen, men den blå sjøsneglen har god tid, og vår kilde (les wikipedia) sier at den faktisk kan spise hele greia.

Selv tar den ikke skade av verken neslecellene eller giften. I tillegg tar den vare på de mest giftige neslecellene til eget bruk, for å beskytte seg mot predatorer. Smart! Giften oppkonsentreres i «fingrene» (kalt cerata), så sjøsneglen vil over tid bli mye giftigere enn kolonimaneten. Neslecellene plasserer den rett under huden, klar til å stikke deg hvis du tar på den. Vi anbefaler derfor å bare se ikke røre:)


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr