Luke 24: Hvite «juletrær»

24/12/2020

Det er endelig juuuul! Vi har kommet frem til luke 24! Vi vet mange ønsker seg en hvit jul. Så bak årets siste luke venter noe hvitt.. og bløtt. Det er ikke julegrøt..Det er heller ikke snø.. Det er blomkålkorall!

Så går vi rundt om en blomkålkorall..

I dag skal det handle om noe som kan minne om små hvite juletrær under vann. Men til forskjell fra mer tradisjonelle juletrær vil dette «treet» prøve å forsyne seg med en stakkar som vil ta seg en runde rundt juletre. Så ikke la deg lure – vi er ikke i planteriket – vi er i dyreriket. Vi er blant de fascinerende nesledyrene og i klassen koralldyr.

Ned i de dype korallskoger

Vårt hvite «juletre» er en type bløtkorall. Bløtkoraller skiller seg fra de kanskje mer kjente steinkorallene ved å være nettopp bløte, det vil si de ikke har et ytre kalkskjellet. De fleste bløtkoraller i verden lever i mer behagelig badetemperaturer i tropiske områder, men her hjemme har vi to barske representanter; dødmannshånd (den kan du lese mer om i Guris innlegg her) og «juletreet» vårt blomkålkorall. Det finnes 7 arter blomkålkorall som er vanlige i norske havområder. Blomkålkorall finnes i kalde og mørke farvann fra Vestlandet opp til Finnmark. De kan danne korallskoger på hard og steinete sjøbunn nede på 30 – 1500 meters dyp.

Sårbar natur

Denne blomkålkorallen sto en gang ved Revhammeren, en kjent dykkeplass ved Kristiansund. Men i dag er denne og alle de andre blomkålkorallene her borte på grunn av kloakkutslipp forteller undervannsfotograf Nils Aukan. Foto: (C) Nils Aukan. Gjengitt med tillatelse.

Selv om det kan virke som koraller er noen skikkelig hardbarka saker så er de også sårbare. Koraller sitter fast på havbunnen og har ikke evnen til å flytte seg om forholdene rundt skulle bli dystre. I tillegg vokser de svææært sakte. Blomkålkoraller danner en type natur som kalles hardbunnskorallskog. Slik natur er vurdert som nær truet på norsk rødliste for naturtyper (2018). (Dog står det ikke presisert i rødlisten at blomkålkoraller er inkludert der, men her lener vi oss fullt og helt på denne ferske rapporten fra Havforskningsinstituttet som sier at alle typer korallskog er inkludert i vurderingen).

Alt dette gjør at vi mennesker må passe bedre på når vi bedriver ting som tråling, rørlegging på havbunnen og slipper ut kloakk eller bedriver oppdrettsvirksomhet. Skulle vi mennesker kløne det til og ødelegge korallene, vil det ta lang tid før det dannes en ny skog.

Det er derfor veldig godt å se at Havforskningsinstituttet gir råd til Fiskeridirektoratet om hvordan man kan kartlegge korallene og dermed ta vare på dem. Og at Miljødirektoratet sier nei til permanent oppdrett på Husevågøy i Vågsfjorden. Der er det nemlig uvanlig mye av blomkålkoraller. Havforskningsinstituttet antar at området med blomkålkoraller i Vågsfjorden kan være unikt i regional og nasjonal sammenheng.

God jul alle sammen!

Og med dette er julekalenderen over for i år! Men først vil vi gjerne takke alle bidragsytere og gjesteforfattere for all den gode hjelpen! Vi hadde aldri klart dette uten dere!

Tusen takk til Pia Ve Dahlen, Rune Edvin Haldorsen, Nils Aukan, Bente Edvardsen, Kaja Lønne Fjærtoft, Lars Qviller, Nina Strand, Johanna Myrseth Aarflot, Jane Dolven, Marit F.M, Bjorbækmo, Norith Eckbo, Even Langseth og Dag O. Hessen. Vi ønsker også spesielt å takke for alle de flotte bildene vi har fått lov til å bruke! Takk til de fantastiske fotografene Rune Edvin Haldorsen, Erling Svensen, Nils Aukan, Tommy Vangsmo og Norith Eckbo.

Og med denne julekrabben ønsker vi alle våre lesere
en riktig god jul og et godt og bærekraftig nytt år!


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr