Luke 5: «Dugong merrily on high..»

05/12/2013

Dugong_wikipedia

Dugongen finnes i Australia og i Den persiske gulfen. Den lever av ålegress og har en nedover bøyd snute godt tilpasset gressing. Foto: Wikipedia.

Bak luke nummer 5 er et sjeldent dyr, som en gang var utbredt i både Stillehavet og Det indiske hav. Den sies å ha gitt  inspirasjon til fabelvesenet havfruen, nemlig sjøpattedyret dugong. De største bestandene finnes i dag på Australias øst- og vestkyst, og i Den persiske gulfen.

Sjøkuer (vitenskapelig navn sirener)

Dugongfamilien tilhører dyregruppen sjøkuer, som også inkluderer manater (ikke maneter altså..).  Sjøkuene er faktisk i nærmere slekt med elefantene, enn noen andre sjøpattedyr. Man kan lett se forskjell på manater og dugonger, da dugongen har en delfinlignende hale, mens manater har en hel og rund hale. En annen art i dugongfamilien, stellersjøku, ble utryddet på grunn av jakt på 1700-tallet. Stellersjøku var en kjempe, den kunne bli 8 meter lang og veie 10 tonn. Dugongen blir derimot sjeldent mer enn 3 meter og veier omkring 400 kg.

Dugongen lever i grunne kystnære områder,  hvor det er godt med tilgang på ålegress og alger. Den kan bli opp mot 70 år og hunnene får få kalver i løpet av livet. Kalven får masse omsorg og holder sammen med moren frem til den selv er kjønnsmoden, helt opp til 17 årsalderen! Hvis det er dårlig med mat, settes reproduksjonen på vent.

Å dykke med dugonger kan bli svært unikt om arten utryddes. Foto: Ukjent.

Det vil ikke lenger være mulig å dykke med dugonger hvis arten utryddes. Foto: Ukjent.

Utryddningstruet

Dugongen er allerede utryddet mange steder, som i Taiwan og Japan. Dugongen er et lett jaktbytte, da den svømmer sakte og ofte må opp til overflaten for å puste.  Den sene kjønnsmodningen gjør i tillegg at den raskt får problemer med å opprettholde sin egen bestand, hvis den jaktes på og/eller ikke får tilgang på nok mat. I dag er mange av populasjonene i Australia totalfredet. Den største trusselen nå er ødeleggelse av ålegressenger som den lever av. Ålegressengene ødelegges blant annet av forurensning av kystvannet og utbygging i kystsonen. Klimaendringene påvirker også ålegressengene. Ålegresset er som alle planter avhengig av lys for å vokse.  Økt nedbør og flere flomtilfeller,  gjør at tilførslene av jordpartikler fra land til kystsonen øker. Dette fører til formørking av kystvann og dårligere lysforhold, som gjør at ålegresset kan forsvinne.

Her en video om de utrydningstruede dugongene i Den persiske gulf og hvilke påvirkninger som truer dem.


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr