Luke 5: En forvokst Daredevil

05/12/2016

Foto: Av Gabriel Barathieu - http://www.flickr.com/photos/barathieu/7277953560/, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=24212362

En spermhvalmamma og hennes kalv i havet utenfor Mauritius. Hodet til spermhvalen utgjør mer enn en tredjedel av kroppen. I hodet finner du den største hjernen blant alle pattedyr og den engang så ettertraktede spermaceti-oljen. Spermhval finnes i alle verdens hav, unntatt i Arktis. Foto: Gabriel Barathieu – http://www.flickr.com/photos/barathieu/7277953560. CC BY-SA 2.0. Wikimedia Commons

Navnet på dagens luke kan i visse kretser kanskje fnises av, men størrelsen er ingenting å kimse av. Spermhvalen (Physeter macrocephalus) var ettertraktet blant hvalfangere siden den i tillegg til kjøtt og spekk har et unikt stoff som lagres i store hulrom i spermhvalens hode: spermacetien. Hvalfangstindustrien skapte mye rikdom i Norge, men på mange måter gjorde det havet fattigere. Les mer om havets svar på Daredevil.

Dypdykkeren

Spermhvalen er et beist som blir 15-20 meter når den er voksen. Den er en av tannhvalene, og er mang en gang mytologisert som i kamp med kjempeblekkspruter, langt ned i det uutforskede dyphavet. Den orienterer seg i det mørke dypet ved hjelp av ekkolokalisering, så man kan kanskje kalle spermhvalen for en slags forvokst Daredevil (jf. Marvel).

Spermhvalen dykker imponerende dypt, og oppholder seg regelmessig på 500-1000 meter under havets overflate. Det er heller ikke særlig lurt å forsøke å konkurrere med den i hvem som kan holde pusten lengst, ettersom en spermhval kan dykke i inntil 60 min. I et stort hulrom i hodet har spermhvalen en type voks kalt spermaceti, (se illustrasjon under) og det var denne som gjorde den spesielt ettertraktet blant hvalfangere. Akkurat hvilken funksjon spermacetien har er uviss, men det er mistenkt at den kan påvirke hvalens oppdrift, hjelpe til med dykking eller ekkolokasjon.

 

800px-sperm_whale_head_anatomy_transverse__sagittal_svg

Illustrasjon av et spermhvalhode. Til venstre ser du hodet sett forfra. Til høyre ser du hodet sett fra siden. Spermaceti-oljen er en del av bindevevsmassen i hodet. Denne er flytende når hvalen er live, men stivner og blir voksaktig når hvalen er død. Forskere tror at oljen hjelper hvalen med dykking, oppdrift og ekkolokasjon. Illustrasjon: Kurzon. Wikimedia Commons.

Hvalen som ble reddet av oljeindustrien?

Spermacetien er voksaktig, men man utvandt såkalt “spermolje” ved å presse den. Oljen ble satt på flasker og solgt som «winter-strained sperm oil». Dette var det mest verdifulle fra spermhvalen ettersom oljen forble i væskeform selv ved veldig lave temperaturer. Det var nyttig siden en olje som går over i fast form mister deler av egenskapene man er ute etter.

Vi tenner tusen julelys...Her ser du noen produkter laget av spermaceti-olje. Foto: By Genevieve Anderson - http://www.marinebio.net/marinescience/06future/wham.htm, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=24183274

Nå tennes tusen julelys…Her ser du noen produkter laget av spermaceti-olje. Til venstre voksklumper som ble brukt i kosmetikk og som smøremiddel for å beskytte metall og skinn, vokslys og en flaske med spermaceti-olje som man kunne bruke i oljelamper. Spermacetien var så ettertraktet, at hvalfangsten drev spermhvalen til randen av eksistensiell ruin, men det kom en uventet redning, nemlig oljeindustrien. Foto: By Genevieve Anderson – http://www.marinebio.net/marinescience/06future/wham.htm, CC BY-SA 3.0. Wikimedia Commons.

Spermhvalen ble nesten jaktet til utryddelse, og ble ikke fredet før på slutten av 80-tallet. Det er noen som mener at spermhvalen hadde vært jaktet til utryddelse for lenge siden hvis det ikke var for at man fant og utvant fossilt petroleum, hvilket erstattet behovet for hvalolje. Hvorvidt dette er helt sant, eller om det mest er ønsketenking fra en industri som ønsker å grønnvaske seg kan man fundere på. Uansett så kan vi være glad for at arten fortsatt holder koken og jakter rundt på kjempeblekkspruter på havets dyp.

Boktips i førjulstiden?

Hvis du nå ikke har fått nok av spermhval kan du lese Moby Dick av Herman Melville. Det er flere hundre sider om en manns hat mot en spermhval og hans forsøk på å ta den av dage. En real klassiker, og god inspirasjon for å lage fiendebilder av naturen nå som vi er på vei inn i en ny global utryddningsperiode.


Skrevet av Kristoffer Glosli Bergland. Kristoffer jobber som overingeniør i Miljødirektoratet og er opptatt av formidling.


Denne posten ble skrevet av: Marinbiologene


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr