Luke 7: Flerbørstemarkene ruler!

07/12/2017

Et av høydepunktene (for meg) fra tidligere julekalendre var teksten og video-snutten om bobbitt-ormen – en flerbørstemark som kan bli opptil 3 m lang, har sylskarpe kjever og spiser alt som kommer dens vei, også fisk. Det er imidlertid på tide at også andre flerbørstemark får oppmerksomhet.

En sjøpalme? Neida, en flerbørstemark. Påfuglbørstemark, for å være presis. Foto: Wolljuergen (CC BY-SA 3.0)

Flerbørstemark (Polychaeta) er en utrolig vellykket organismegruppe, kanskje nettopp fordi de ulike artene har så forskjellige levevis. De finnes hovedsakelig i havet, men det er noen få i ferskvann og i fuktige områder på land. Flerbørstemarkene kjennetegnes ved at de har mange ledd og dobbelt sett med børster på hvert ledd–  flerbørstemark er forøvrig opphavet til meitemark, igler og også noen andre veldig interessante marine dyr, blant annet pølsemarkene.

Det er representanter for flerbørstemark i alle marine habitat, fra høyt i vannsøyla til omkring undervannsvulkaner og i de største havdyp, og de fleste artene lever på bløtbunn. Til tross for den økologiske og økonomiske betydningen av marine sediment – det er tross alt det vanligste habitatet på jordkloden, med god margin – får man av og til følelsen av at flerbørstemark og andre sediment-levende organismer er for spesielt interesserte. Men flerbørstemarkene utgjør opptil 2/3 av alle arter og individer i marine sediment!

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

De tar som sagt til seg næring på omtrent de måter man kan tenke seg. Det er kanskje ikke så imponerende med påfuglmarken (Sabella pavonia) som filtrerer ut organiske partikler i det som regner ned fra oven eller blodmarken (Glycera alba) som dreper byttet med et et giftig bitt. Eller hva med skjeggbærere (Riftia pachyptila) som lever på flere tusen meters dyp og tåler ekstreme konsentrasjoner av hydrogensulfid?
Men de artene som overlever ved å fylle tarmen med den gjørma som er på havbunnen og fordøye organisk materiale – som riktignok også inneholder bakterier og meiofauna –  synes jeg kanskje er mest imponerende. Dette er arter som Lagis koreni, som velger ut partikler noen cm under overflaten og skiter dem ut på overflaten og Polyphysia crassa, som spiser seg gjennom sedimentet under overflaten. Disse flerbørstemarkene bidrar til bioturbasjon som blant annet er viktig for at næringssalter som fosfor og nitrogen skal tilbakeføres til vannet og primærprodusentene.

Til slutt en liten fun fact – det finnes faktisk flerbørstemark som ser ut som små juletrær! Så om du har lyst på skikkelig julestemning, så kan du lese om Juletremarken (Spirobranchus giganteus) her.

 


Denne posten ble skrevet av gjesteforfatter Ketil Hylland. Ketil er professor i Toksikologi og Marin økologi ved Universitetet i Oslo, der han forsker på hvordan gifter, plast, olje og andre forurensninger påvirker naturen. Han ledet dessuten miljøgiftsutvalget i 2010, sykler overalt og er veldig glad i stout.


Denne posten ble skrevet av: Marinbiologene


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr

Legg inn en kommentar