Miljøbomber i detonasjonslunter og sprengstein

01/05/2017

Har du sett slike grå strips på stranden og lurt på hva det er? Dette er plastarmeringsfibre, som frem til nylig ble brukt i sprøytebetong. Hvor store mengder som finnes av slike plastfibre langs kysten, er uvisst. Bilde viser plaststrips funnet på Huk i indre Oslofjord strandryddedagen 2016. (Foto: Kristine von Krogh)

Det er vår og det er snart klart for strandrydding! Lørdag 6.mai er det den nasjonale (og nå nordiske) strandryddedagen. Hvis du skal rydde strand, ber vi deg se godt etter noen grå eller hvite «plaststrips» og noen gule og hule plastrør. Da ser du nemlig på noen skikkelig miljøbomber! 

Miljøbomber i sanden

Foto til venstre: De grå 5 cm plastarmeringsfibrene er vanskelig å få øye på. De røde pilene peker ut tre strips. Ser du dem? Foto: Kristine von Krogh. Til høyre: Gule plastsprengledninger, også kalt tennlunter, eller skyteledninger. Disse er lett å få øye på. De er hule og varierer litt i størrelse, den lengste tråden på bildet er 30 cm og den minste 10 cm. Foto: Marianne Olsen

 

Marinbiologene.no er ivrige strandryddere og har deltatt på strandryddedagen i regi av Hold Norge rent siden starten i 2011. Hvert år kjenner vi på blanda følelser av hyggelig sosialt samvær og mismot over all søpla som skal ryddes.

Først rydder vi de store tingene, som det er lett å få øye på. Men strandryddinga er langt fra ferdig der! Deretter plukker vi små plastbiter. Av og til finner vi søppel som vi ikke vet hva er. På Huk i indre Oslofjord har vi alltid funnet mye gule plasttråder, og vanvittige (!) mengder av grå eller hvite «plaststrips». Første gangen vi rydda på Huk visste vi ikke hva dette var, men ble sjokkert over mengden vi fant. Men nå har vi funnet ut at de grå stripsene er plastarmeringsfibre som er blitt brukt som «bindemiddel» i sprøyebetong, frem til et forbud kom i 2015. De gule er ledninger fra detonasjonslunter (fra sprenging av fjell etc. i veiprosjekter).  Kilder til plastfibre kan være veiprosjekter som bygging av tuneller, og fra produksjon av betong. Disse to typene plast har frem til nå blitt registrert under «udefinerbare plastbiter» på registreringsskjemaet til Hold Norge rent. Fra i år kan strandryddere registrere denne type plast som armeringsfiber og sprengkabler.

På årets ryddeskjema fra Hold Norge rent, kan du registrere plastfibre (her kalt armeringsfiber) og sprengledninger under kategorien «Industri og næringsavfall». Skjemaet over er hentet fra Hold Norge rent.

 

Oppfordrer strandryddere til å kategorisere plastfibre og sprengledninger

Hvor stort omfanget av plastfibrene og gule plastledninger langs norskekysten er, er viktig å kartlegge. Det er kjempebra at strandryddere nå kan registrere plastfibre og sprengledninger og antallet man finner av dem. Ved å å finne ut hvor stort omfanget av denne type plastsøppel er, så vil man også kunne se om mengden går nedover, etter at forbudet kom i 2015. Statensvegvesen er kjent med miljøproblemet, og har satt i gang egne opprydningsaksjoner ved veiprosjekter som Ryfast. Opprydding er svært kostbart og tar ganske lang tid. Det er derfor flott at vi har nasjonal strandryddedag hvor frivillige kan bidra med å fjerne plasten.

Statens vegvesen bestilte en utredning på spredning av plastfibre fra sprøytebetong i 2012. Bildet er fra et deponi av sprengsteinmasser. Bruk av plastfibre i betong ble forbudt i 2015.

Hva er problemet med plast som nesten ikke synes?

De gule sprengledningene stikker seg lett ut på stranden, men de grå plastfibrene krever litt trening å se. Så hva er egentlig problemet når de nesten ikke synes? Vel, plast i havet er stort miljøproblem. I dag finner vi plast og mikroplast i vannoverflaten, vannsøylen, i sedimenter på bunnen, på strender langs kysten. Ja, til og med i isen på Nordpolen, hvor det ikke engang bor mennesker, finner man plast. Plast inneholder skumle kjemiske stoffer og tiltrekker seg lett andre miljøfarlige stoffer som finnes i vannet. Plast brytes svært langsomt ned, men vil ved hjelp av UV-stråler, vind og vær, etter hvert fragmenteres til stadig mindre biter. Tilslutt blir dette mikroplast. Når dyr får i seg plast, vil det kunne føre til at de får i seg helseskadelige stoffer, de kan få fysiske skader og problemer med fordøyelsen. Plast i magesekken kan skape en falsk metthetsfølelse. I verste fall kan plast føre til at dyrene blir syke og dør.

Plast kan til og med spre seg oppover i næringskjeden, ved at plast i et dyr som er blitt spist, blir liggende i magesekken til neste ledd i kjeden. Vi mennesker på toppen av næringskjeden, vil også kunne få i oss plast. Helseeffekter av plast i mennesker, er ikke kjent.

Strandryddedagen 6.mai

Årets strandryddedag er lørdag 6.mai. For mer informasjon og påmelding gå til Holde Norge rent. Vi skal rydde en strand! Og håper du skal også!

Godt vær og entusiastiske strandryddere på Huk (indre Oslofjord) i 2016. Sprengledninger (midtre bilde til høyre) og Q-tips er dessverre et vanlig funn. Kristine teller Q-tips for å rapportere antallet til Hold Norge rent (bilde nederst til høyre). Fotokollage: Kristine von Krogh


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr

Legg inn en kommentar