Luke 10: Dyphavets snikmorder

Storkjeften er et evolusjonært mesterverk. Fisken ligner nesten mer på en slange enn en fisk. Sitt latinske navn refererer til en ganske kjent familie av kvelerslanger. Foto: NOAA Okeanos Explorer Program. License: Public Domain

Det er mørkt. Du ser ingenting. Stillhet. Plutselig ser du et lys. Du beveger deg mot lyset, men så..Schmækk! Der ble du spist…Sånn kan det føles for en liten fisk i dyphavet når den møter på julekalenderens neste skapning. I dagens luke presenterer vi en mystisk fisk som har blitt beskrevet som «dyphavets snikmorder», nemlig Storkjeft, eller Stomias boa. Les videre



Luke 17: Naturlig juletrebelysning

Da jeg var liten gikk jeg alltid i fistel hver gang jeg så en sankthansorm. TENK at et levende dyr kunne lage samme lys som vi måtte ha strøm og knapper og lyspærer til. Sankthansormen, eller ildfluen, er et av ganske få landlevende dyr som produserer lys, og det brukes i all hovedsak for å flørte med andre.
Etterhvert som jeg ble litt eldre (skal holde meg for god til å kategorisere meg selv som voksen), og begynte å lære om livet i havet, begynte jeg å forstå at konseptet lys ikke er så uvanlig som jeg har tenkt. Det kanskje vanligste fenomenet er morild, som alle som har vært i eller ved sjøen en mørk sommernatt antagelig har fått leke med. Morild er kort fortalt det som skjer når enkelte typer alger blir forstyrret. Litt på samme måte som blekksprutene promper ut blekk når noen plager de vil algene sende ut noen små lysglimt, og resultatet er selvlysende vann. Litt sånn som i Avatar. Bare på ekte.

Morild skapt av Noctiluca scintillans i en havn i Belgia. Foto: Hans Hillewaert (CC BY-SA 4.0)

Les videre



Tilbake

Arkiv

Etter dato: