, , , , ,

Luke 11: Det dyreste dyret i havet

11/12/2015
3 min read
Lakselus. (Foto: Thomas Bjørkan/Creative Commons.)
Lakselus. (Foto: Thomas Bjørkan/Creative Commons.)

Alle vet at det dyreste dyret i skogen er rådyret, men det er ikke like kjent at rådyrets ekvivalent i havet er lakselusa. Problemene denne lille krabaten lager for havbruksnæringa kan være enorme, både for oppdrettsanleggene selv og i form av skade på ville laksefisk. Lakselusa forvaltes derfor med hard hånd.

Lakselus på sjøørret (Foto: Des Colhoun, Creative Commons Licence)
Lakselus på sjøørret (Foto: Des Colhoun, Creative Commons Licence)

Lakselus, Lepeophtheirus salmonis er en hoppekreps som lever av slim, hud og blod fra laksefisk i saltvann. Som nyklekket (nauplius-larver) lever den planktonisk og driver fritt i vannmassene. I dette stadiet gjør lakselusa ingen skade. Etter noen dager har den utviklet seg til en copepoditt, som fortsatt er en frittlevende lakselus, men nå er den på utkikk etter en vert. Lakselusa utvikler seg videre på verten gjennom flere stadier, og etter en stund blir den kjønnsmoden og begynner å produsere egg. Veldig mange egg. Den voksne hunnen kan produsere opp mot 1000 egg i hver av sine to eggstrenger. I et laboratorieforsøk fant man at lakselusa produserte 11 par eggstrenger. En hunnlus produserer derfor tusenvis av egg i løpet av sitt voksne liv. Når vi vet at generasjonstida kommer helt ned i 4 uker i sommerhalvåret er det duket for en formidabel populasjonsvekst. Slik er det ofte med parasitter. De produserer store mengder avkom i håp om at kanskje noen få av dem kan finne en vert i den store verden. Slik utvikles en slags likevekt mellom parasittens reproduksjon og skadepotensiale, og vertens tetthet og immunrespons.

Lakselus er på ingen måte unaturlig i havet, og den har gjennom tusenvis av år levd av å plage laksefisk. I naturlig systemer blir som regel ikke belastningen fra disse parasittene så veldig stor. Før vi begynte med oppdrett, ble faktisk funn av lakselus på laks fra elver sett på som et sunnhetstegn, fordi det betydde at fisken kom rett fra havet. I dag er lakselusa blitt et problem fordi antallet og tettheten av fisk i oppdrettsanlegg langt overgår det man ser i de naturlige systemene, og forholdet mellom vert og parasitt rykkes ut av balanse.

I et oppdrettsanlegg er det ikke tillatt å ha mer enn 0,5 lakselus pr fisk på generell basis, mens i vårperioden er grensa satt så lavt som 0,1 lus pr fisk for å skåne villfisk på vandring ut mot havet. En behandling mot lakselus kan koste flere millioner for det enkelte anlegg. Noen ganger må anleggene avbryte en produksjonssyklus fordi de ikke greier å kontrollere lusetallene, og for tidlig utslakting av en million fisk er ingen billig affære. Man regner med at de totale lusekostnadene i havbruksnæringa kan ligge helt opp mot 3 milliarder i året.


Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Lars Qviller:

Lars er en entusiastisk økolog som interesserer seg for det meste som har med biologi å gjøre. Han har i lengre tid jobbet med økologi knyttet til parasitter. Nå jobber han hos Veterinærinstituttet, med å finne ut hvordan lakselus spres mellom oppdrettsanlegg. Han og en gruppe andre forskere forsøker å finne løsninger for å begrense denne spredningen gjennom forvaltning.


 

Conversations 2 comments

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Lars Qvillersays:

Veldig spennende lenke :)

Lukkede anlegg er nok lovende ja, men det er fortsatt en del problemer som må løses. Et oppdrettsanlegg er veldig stort, og lukkede anlegg krever store investeringer og en heftig infrastruktur om det skal skaleres opp til å dekke hele havbruksnæringa, men flere av de store aktørene forsker på dette. Jeg tror nok at deler av framtiden i oppdrettsnæringa vil ende i lukkede løsninger etterhvert.

Investeringene er veldig store, og det vil nok være vanskelig for de mindre aktørene å delta med slike løsninger med det første. På den andre siden hevdes det at dødeligheten går ned, noe som kan være med på å dekke opp deler av den ekstra utgiften. Dessuten vil man kanskje få muligheten til å øke produksjonen på landsbasis slik at inntektene for de store aktørene på sikt kan øke.

Men det er mange faktorer som lukkede anlegg ikke kan håndtere, slik som produksjonen av biologisk avfall og overfiske til forproduksjon. Det er også et problem at hvis man først får sykdom inn i et lukket anlegg vil problemene kunne bli ekstra store. Slik jeg forstår næringa har det vært snakk om å bruke lukkede anlegg i deler av produksjonssyklusen, slik at den delen av biomassen som er i direkte kontakt med havet rundt blir betydelig mindre. I et slikt perspektiv kan også anlegg på land brukes i stort omfang. Det skjer mye bra teknologisk, og det blir spennende å se hvilken vei framtida bringer oss.

Det har også vært snakk om å trekke hele produksjonssyklusen opp på land, men det har jeg lite tro på på grunn av plassen som kreves. Et landbasert anlegg vil fort bli på størrelse med de største byggverkene vi har i Norge i dag, og det blir verken fint eller særlig miljøvennlig.

Link copied to your clipboard

Mer marint påfyll:

Les mer

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

B Read More

Akvakultur21/05/2022

Blomkålkorall

I dette innlegget befinner vi oss blant de fascinerende nesledyrene, og vi skal se nærmere en skapning som hører til klassen koralldyr.

K Read More

Akvakultur14/12/2020

Kjært barn/fisk har mange namn

I dagens post ligg det ein matkjendis som er ukjend for dei fleste…

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.