, , , , ,

Blomkålkorall

21/05/2022
4 min read

De siste årene har vi i Marinbiologene stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Marinbiologenes julekalender har fått dominere, og vi har rett og slett brent av så mye krutt i jula at det har vært nokså stille resten av året. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

I dette innlegget befinner vi oss blant de fascinerende nesledyrene, og vi skal se nærmere en skapning som hører til klassen koralldyr.

Ned i de dype korallskoger

Dette hvite, busklignende vidunderet er en type bløtkorall. Bløtkoraller skiller seg fra de kanskje mer kjente steinkorallene ved å være nettopp – bløte. De mangler et ytre kalkskjellet. De fleste bløtkoraller i verden lever i mer behagelig badetemperaturer, i tropiske områder, men her hjemme har vi to barske representanter; dødmannshånd (den kan du lese mer om i Guris innlegg her) og den «hvite busken» du ser på bildet over, som kalles blomkålkorall. Det finnes 7 arter blomkålkorall som er vanlige i norske havområder. Blomkålkorall finnes i kalde og mørke farvann fra Vestlandet opp til Finnmark. De kan danne korallskoger på hard og steinete sjøbunn nede på 30 – 1500 meters dyp.

Sårbar natur

Denne blomkålkorallen sto en gang ved Revhammeren, en kjent dykkeplass ved Kristiansund. Men i dag er denne og alle de andre blomkålkorallene her borte på grunn av kloakkutslipp forteller undervannsfotograf Nils Aukan. Foto: (C) Nils Aukan. Gjengitt med tillatelse.

Selv om det kan virke som koraller er noen skikkelig hardbarka saker så er de også sårbare. Koraller sitter fast på havbunnen og har ikke evnen til å flytte seg om forholdene rundt skulle bli dystre. I tillegg vokser de svææært sakte. Blomkålkoraller danner en type natur som kalles hardbunnskorallskog. Slik natur er vurdert som nær truet på norsk rødliste for naturtyper (2018). (Dog står det ikke presisert i rødlisten at blomkålkoraller er inkludert der, men her lener vi oss fullt og helt på denne ferske rapporten fra Havforskningsinstituttet som sier at alle typer korallskog er inkludert i vurderingen).

Alt dette gjør at vi mennesker må passe bedre på når vi bedriver ting som tråling, rørlegging på havbunnen og slipper ut kloakk eller bedriver oppdrettsvirksomhet. Skulle vi mennesker kløne det til og ødelegge korallene, vil det ta lang tid før det dannes en ny skog.

Det er derfor veldig godt å se at Havforskningsinstituttet gir råd til Fiskeridirektoratet om hvordan man kan kartlegge korallene og dermed ta vare på dem. Og at Miljødirektoratet sier nei til permanent oppdrett på Husevågøy i Vågsfjorden. Der er det nemlig uvanlig mye av blomkålkoraller. Havforskningsinstituttet antar at området med blomkålkoraller i Vågsfjorden kan være unikt i regional og nasjonal sammenheng.

Start the conversation

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Link copied to your clipboard

Mer marint påfyll:

Les mer

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

B Read More

Akvakultur21/05/2022

Blomkålkorall

I dette innlegget befinner vi oss blant de fascinerende nesledyrene, og vi skal se nærmere en skapning som hører til klassen koralldyr.

K Read More

Akvakultur14/12/2020

Kjært barn/fisk har mange namn

I dagens post ligg det ein matkjendis som er ukjend for dei fleste…

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.