Luke 9: Udødelig nattvandrer

09/12/2014

Europeisk hummer hardt beskattet i norske kystområder. I dag er det strenge regler for hummerfiske, i håp om at bestanden skal ta seg opp igjen, Foto; Henrik Dahl 2014

Det er ikke så mange hummer igjen langs kysten vår, som følge av stort fiskepress. I dag har vi strenge regler for hummerfiske, i håp om at bestanden skal ta seg opp igjen. Foto: HD Photography by Henrik Dahl

Bak dagens luke finner du en art som gjerne forbindes med et festmåltid. Her i luke 9 presenteres den heldigvis ukokt og i live. Hummeren er en nattaktiv predator med flere spennende hemmligheter. Det er ikke uten grunn at Institutt for naturforvaltning og Drøbak akvarium har satt ut et eget «lobstercam» i Oslofjorden for å overvåke hva denne krabaten holder på med. I prinsippet kan hummeren leve evig. Men likevel er den truet til utryddelse langs norskekysten.

Hummer finnes i alle verdens hav og i Norge finnes to arter: europeisk (Homarus gammarus) og amerikansk hummer (Homarus americanus). Den amerikanske hummeren hører ikke naturlig hjemme i Norge, men har blitt importert hit og sluppet ut i naturen, blant annet i Oslofjorden.

Hummeren liker å gjemme seg blant stein eller i grotter på havbunnen om dagen. Om natten titter den frem fra skjulestedet sitt og begynner jakten på mat. Europeisk hummer spiser variert, både mark, krabber, skjell, kråkeboller og sjøstjerner. Klørne til hummeren er forskjellige. Den ene kloa brukes til å knuse skall og skjell med, og den andre er mer egnet til å kutte ting.

Hos hummeren er det første beinparet utviklet seg til to velutviklede klør. Den ene kloa er en knuser og den andre en kutter. Foto: Bart Braun/Wikipedia

Hos hummeren er det første beinparet to velutviklede, men forskjellige klør. Den ene kloa er et knusevåpen og den andre et kuttevåpen. Foto: Bart Braun/Wikipedia

Evig ung

Hummeren må skifte skall for å vokse seg stor. Dyrets ytre skjelett kan ikke vokse videre når det er herdnet. Skallskiftet skjer ved at det gamle skallet revner langs bestemte linjer, slik at dyret kan krype ut av det. Deretter begynner overhuden å avsette nytt skjelett, som så gradvis herdes. I prinsippet, kan den vokse slik i all evighet. Den har nemlig ikke alderdom. Imotsetning til de fleste andre skapninger, blir ikke hummeren mindre fruktbar, eller svakere med årene. Faktisk hvor eldre og større den er, jo mer suksess vil den ha.

Så hva tar da livet av en hummer? Et kristisk stadium for hummeren er rundt skallskiftet, før det ytre skallet har hardnet. Da er den et lett bytte. Etterhvert som den blir eldre, vil den trenge mer og mer energi for å kunne opprettholde veksten. Hummeren venter da lenger før den bytter skall igjen, og dermed øker sjansen for bakterieinfeksjon i skallet. Men rundt 50 år og 10 kg tung kan den bli.

Ingen hastig befruktning

Langs norskekysten blir hummeren kjønnsmoden mellom 5 og 13 års alderen. Parringen skjer når hunnen skifter skall på sensommeren. Under parringen får hun en pakke med sperm fra hannen, som hun bærer på i inntil to år. Når hun begynner å lage rogn (egg), kan hun selv befrukte rognen med spermen hun har tatt vare på. Deretter bærer hun rundt på de befruktede eggene i enda et år! Så endelig klekkes velutviklede larver. Disse ligner ikke på en hummer, men er planktoniske (svever i vannsøylen) krepsdyr. Etterhvert søker hummerlarvene seg ned på bunnen igjen. Dette ungdommstrinnet i hummerens liv, er det ingen som enda har dokumentert å ha sett i naturen.

Om natten klekker eggene og små hummerbabyer svømmer opp til havoverflaten og lever et planktonisk liv i opptil en måned. I sin ungdomstid slår de seg ned på bunnen igjen. Foto: Hans Hillewaert/Wikipedia

Om natten klekker eggene og små hummerbabyer svømmer opp til havoverflaten. Her lever de i vannsøylen i opptil en måned. Det er estimert at 1 av 20.000 overlever til sin ungdom. I ungdomstiden søker de ned på bunnen igjen. Foto: Hans Hillewaert/Wikipedia

Lobstercam

Her kan du følge med på  direkte strømming av hummeren som overvåkes av Institutt for naturforvaltning og Drøbak Akvarium. På 15 meters dyp, i fjorden utenfor akvariumet har de satt opp et hummerhus med videokamera. Videoopptaken vises også på en storskjerm inne på selve akvariet.

Visste du at hvis du finner en amerikansk hummer, så bør du varsle Havforskningsinstituttet?
Det er vanskelig å se med det blotte øyet, om du har med en europeisk eller amerikansk hummer, å gjøre. Den amerikanske er vanligvis større og kraftigere, og har lysere skall (men ikke alltid). Amerikansk hummer har også røde pigger på klørne, mens vår hummer har hvite pigger på klørne. Et annet mulig kjennetegn er pigger under pannehornet.

 

Amerikansk hummer med typisk pigg under pannehornet. Foto: Postdlf/Wikipedia

Amerikansk hummer med typiske pigger under pannehornet. Foto: Postdlf/Wikipedia


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr