Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da,
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?
Da seyled’ vist Jægterne tomme.
(Petter Dass – Nordlands Trompet)
Torskens historiske betydning som handelsvare og betalingsmiddel kan ikke understrekes nok. Men som Petter Dass antyder i diktet ovenfor, var det ikke gitt at havet alltid var en kilde til uttømmelig rikdom. Fangstene kom og gikk i takt med svingningene i bestandene. Den gang skyldtes det naturlige svingninger, i dag er fisket i seg selv så effektivt og omfattende at dette kan ha en avgjørende betydning for mengden av torsk i havet. Akkurat nå er torsken i Barentshavet som også kalles skrei, en bestand i nedgang. «Skrei» kommer fra det norrøne ordet «Skriđa» som betyr «den som vandrer». Den vandrer over lange avstander for å gyte, fra Barentshavet til Norskekysten (særlig fra Lofoten og nordover). Skreifisket er over 1000 år gammelt.
Kysttorsken
Kysttorsken er den sorten torsk folk flest kommer i kontakt med gjennom matauk mellom holmer og skjær. Den lever i fjordene og på kysten, men kan også foreta vandringer ut på bankene i havet. Bestandene av kysttorsk er også i dårlig forfatning. Dette har medført stadig strengere reguleringer, som innføring av minstemål og begrensninger i garnstørrelse, både for yrkes-, turist- og fritidsfiskere. I tillegg er torsken fredet hele året i Oslofjorden fra Svenskegrensen til Kragerø, og det er fiskeforbud i gytetiden på utvalgte viktige gytefelt øst for Lindesnes.
Som mange andre marine fiskearter gyter torsken i overgangen mellom vinter og vår, fra februar til april. Våroppblomstringen i sjøen starter når dagene blir lengre enn nettene i mars. God overlevelse etter en vellykket gyting bestemmes av god mattilgang (dyreplankton) for torskelarvene, og at det er få dyr (predatorer) som spiser torskeegg, larver og yngel. Men naturen byr hele tiden på store variasjoner i dyreplankton og predatorer. Torsk og annen marin
fisk har innrettet seg etter dette og sprer risikoen. Torsken gyter porsjoner av egg over 1-2 måneder, og den gyter mange år på rad. Dessuten er det mange egg, en 4 kg stor torsk kan gyte ca. 2 millioner egg i en sesong.
Torskens livsstadier
Kysttorsken gyter både inne i fjordene og i skjærgården. Den velger beskyttede områder, ofte innerst i fjordarmene, i poller, våger eller bukter, hvor gytingen foregår typisk på 20-60 m dyp. Eggene flyter i de øverste 30 m av vannsøylen og klekker etter 2-3 uker. Den nyklekte torskelarven er ca 4 mm lang og har en plommesekk som gir næring den første uken. I løpet av denne tiden må larven lære seg å spise dyreplankton for kunne vokse og overleve. Det mest vanlige byttedyret er larvene til raudåta (nauplier).
De første dagene kan larvene også spise planteplankton. I løpet av 8-10 uker øker torskelarven vekten sin mellom 2 og 4 tusen ganger. Den blir stadig mer lik en miniatyrutgave av en voksen torsk. Da nærmer det seg tiden for å slå seg ned på bunnen, noe som blant annet skjer øverst i tang- og tarebeltet. På grunt vann er det godt med skjul og gode matforhold siden små krepsdyr, børstemark og fisk er tallrike i slike leveområder. Merkeforsøk har vist at noen av disse unge torskene er usedvanlig stedbundne, det virker nærmest som om de har gateadresse og vet akkurat på meteren hvor den adressen er. Andre torsker har mer utferdstrang og kan vandre mange kilometer. Hva som skjer når kysttorsken blir større, er ikke helt kjent. Stor fin torsk fanges på gytefeltene, men den er sjeldnere å få i fjordene utenom gytesesongen. Trolig er den på beitevandring i et større område, kanskje helt ut til havs. De lokale og små gytefeltene kan derfor være viktige for fisket i et langt større geografisk område enn fjorden som yngelen er vokst opp i.
Menneskelig påvirkning
Gytefeltene er nok ikke tilfeldig valgt, det er her egg, larver og yngel har de beste forholdene. Men i disse beskyttede farvannene er den menneskelige påvirkningen størst, med utbygging av befolkningssentra, industri, kaianlegg, båthavner og naust. I hvilken grad akvakulturanlegg i gyteområder påvirker torsken, er lite kjent, men vi vet at torsk beiter under oppdrettsanlegg.
Kysttorskens rekruttering er avhengig av suksess i alle livsstadier. Mange farer lurer, ikke bare overfiske, men også forringelse eller ødeleggelse av leveområdene til larvene, yngelen og ungtorsken. Kommunene bør derfor utvise særlig forsiktighet i forvaltningen av strandsonen, og spesielt med hensyn til gyteplassene og de grunne oppvekstområdene.
Torsk til julemiddag
Lutefisk er sikker velkjent for mange, men favorittoppskriften min er torsk med
Sandefjordsmør, gjerne servert med en passende rødvin.
Dette innlegget er skrevet av gjesteforfatter Terje van der Meeren, som er forsker ved Havforskningsinstituttet. Terje er fiskeribiolog og har en doktorgrad fra Universitetet i Bergen på torskelarver sin næringsøkologi i naturlige økosystemer. Han har jobbet med torsk hele forskerkarrieren, først med torsk i akvakultur og siden med effekter av menneskelig påvirkning på gytefelt og oppvekstområder.
