Bjørnedyret lusker gjennom et grønt og mykt skogdekke. Ved hjelp av de åtte beina sine vagger den rundt inni mosedotten… Hvis du satte kaffen i vrangstrupen her, er det ikke så rart. I forbifarten gir kanskje luketittelen assosiasjoner i retning av store, pelsbefengte pattedyr? Bjørnedyr er derimot noe helt annet. De er ikke sjeldne, men få av oss har likevel sett dem. Det er fordi de er så bitte, bitte små. Voksne individer er oftest rundt 0,5 mm i lengden, men dette varierer selvsagt noe fra art til art. De største kan bli opptil 2 mm lange, altså mulig å se med det blotte øye om du ser veldig godt etter. Bjørnedyr finnes overalt på jorda, fra de høyeste fjelltopper og helt ned til havets dypeste avgrunner. Ja, nå finnes de sågar på månen!
DNA-tyver?
Bjørnedyr hører til en gruppe med organismer (rekke eller phylum på fagspråk) som kalles Tardigrada, og det finnes over 1200 forskjellige arter. Felles for dem er de fire beinparene, der tre av dem brukes til å bevege dyret, mens det fjerde (det bakerste) i hovedsak brukes til å gripe og holde fast. Noen arter har klør på beinparene, mens andre har sugekopper. Bjørnedyr lever i mose og lav, i bladhauger, i sand og slam, i ferskvann og saltvann, og finnes rett og slett overalt på jorda. Det har pågått diskusjoner i forskningsmiljøer siden det kom ut en forskningsartikkel i 2015 som sensasjonelt hevdet at 1/6-del av et bjørnedyrs (Hypsibius dujardini) genom stammet fra diverse bakterier, planter og sopp (Boothby et al. 2015). Slik overføring av gener mellom arter kalles horisontal genoverføring (HGT), som er nokså vanlig i f.eks. bakterer, men svært uvanlig i dyr. Funnet vakte internasjonal oppsikt, også i populærvitenskapelige medier (som forsking.no), men flere forskningsmiljøer var skeptiske. Skuffende nok, var funnet mest sannsynlig en konsekvens av at analysene ikke tok hensyn til forurensende elementer (se f.eks. Koutsovoulos et al. 2016). Men det gjør ikke bjørnedyrene noe mindre fantastiske, altså. De er noen skikkelige hardhauser som kan overleve under helt ekstreme forhold.
Bjørnen sover
Enkelte av disse små krabatene kan overleve ekstrem kulde, helt ned i – 272 °C, som takk-og-lov er mye lavere enn man finner noe naturlig sted på jorda (enkelte steder på Antarktis kan nå -100 °C). Andre takler ekstremt høye temperaturer. Høres 151 °C komfortabelt ut? Noen takler trykk som er seks ganger større enn man finner i de dypeste groper av verdenshavene, og andre igjen har vist seg å takle radioaktiv stråling 1000 ganger sterkere enn andre dyr ser ut til å overleve. De kan også overleve i svært tørre omgivelser. Riktignok er det for disse mest ekstreme forholdene snakk om overlevelse i kun noen minutter, men likevel…
Philippe Garcelon via Flickr (CC BY 2.0)
Årsakene til denne hardførheten er å finne flere steder. Når forholdene blir kjipe går de i dvale. De går faktisk i så dyp dvale at de funksjonelt sett kan betraktes som døde. I denne tilstanden senkes metabolismen til under 0,01 % og vanninnholdet til 1 % av det som er normalt, noe som gjør at de kan overleve uten vann og mat i mer enn 30 år! Når dyrene tørker ut, brer de om seg en glassaktig protein-kokong som virker beskyttende. De har også proteiner som blant annet beskytter dyrets DNA under dvalen. Ved mer gunstige miljøforhold, vil de kunne våkne til liv igjen, omtrent som om ingenting har skjedd, ta seg en matbit, litt drikke og få fart på reproduksjonen igjen. Og om partnerutvalget er dårlig, kan mange fikse biffen selv med jomfrufødsel. (Rekken bjørnedyr har et bredt utvalg av reproduksjonsmåter.) Disse egenskapene har gjort forskere så nysgjerrige, at de like godt sendte dem ut i verdensrommet for å se hvordan de ville klare seg.
«Space invaders»
Dette har skjedd i flere omganger, og rapportene tyder på at de klarer seg ganske bra. Selv om dødeligheten ofte er høy, finnes det seigliva eksemplarer som lar seg revitalisere når de vender tilbake til mer hjemmekoselig miljø.
I april 2019 skulle den israelske Beresheet, hebraisk for «i begynnelsen», blitt den minste farkosten som noen gang hadde landet på vår måne. Slik ble det ikke. Fartøyet krasjet, og blant lasten fantes et arkiv på størrelse med en DVD som innehold 30 millioner sider med informasjon, DNA-prøver fra mennesker og tusenvis av levende… jepp.. bjørnedyr. Om disse bjørnedyrene overlevde krasjet vites ikke, men man kan jo fantasere… Star Treks episode med «Ripper», kjempebjørnedyret som «Discovery» møter på sin ferd gjennom tid og rom (i år 2256), gir grobunn for tanke-eksperimenter. Episoden kom ut i 2017, men allerede da var bjørnedyret sendt ut ved flere anledninger. Som sagt i en helt annen episode og sesong: «Things are only impossible until they’re not.» (Captain Jean-Luc Picard)
Det finnes mye informasjon om bjørnedyr der ute. Noen seriøse kilder er lenket i teksten over, men på et generelt plan kan det anbefales å starte lesingen hos SNL om du ønsker å finne ut mer ;-)
