Det finnes tre nålevende arter spermasetthvaler (Physeteroidea); den store velkjente spermhvalen (som vi har skrevet om tidligere), samt dvergspermhval og liten dvergspermhval, som er de vi skal bli bedre kjent med i dag.
For å gjøre saker og ting vanskeligere enn de trenger å være, så heter dvergspermhval (Kogia breviceps) «pygme sperm whale» på engelsk, mens liten dvergspermhval (Kogia sima) heter «dwarf sperm whale». Sånn i tilfelle du skulle lese noen engelske artikler om temaet og føle deg litt forvirret.
Videre er «spermhval» et nokså merkelig navn i seg selv, tenker du kanskje. Det gir liksom ikke umiddelbart marine assosiasjoner. Men alt har sin grunn. Navnet kommer fra spermaceti (som bokstavelig talt betyr «hvalsæd», men kalles litt finere for «spermasett» på norsk), en type fett i spermhvalenes hode som tidligere ble brukt til å fremstille f.eks. lys og salver. Spermasett er flytende ved temperaturer over 35, men ved lavere temperaturer stivner og tykner det til en masse som kan minne om sæd, derav navnet.
Trivia
Utseendemessig beskrives dvergspermhvaler ofte som en krysning av hai og nise. Den litt firkanta hodeformen, samt en pigmentert linje på siden av hodet som kan minne om en gjellespalte, gjør at de kan ligne haier, mens kroppen ligner mer på niser og delfiner. Dvergspermhvaler er, som navnet indikerer, betydelig mindre enn sin mer kjente gigaslektning. Fullvoksen lengde er ca. 2-2.7 m for den minste varianten og ca. 3.5-4.2 m for den andre. Selv om det er noen artsforskjeller, så ligner dvergspermhvalene såpass på hverandre at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre i felt.
Om man skulle være så heldig å få se en da. For de blir sjelden observert. De tilbringer lite tid i overflaten, og om de først gjør det, så liker de å ligge ganske stille og er ikke kjent for å plaske og hoppe så mye rundt. De har heller ikke kraftig blåsing fra blåsehullet. Og i stedet for å løfte halen ut av vannet (som ville laget et splæsj) når de skal dykke, så synker dvergspermhvaler sakte nedover og ut av syne før de snur snuten mot dypet. Ellers lever de alene eller i små grupper i havområder over hele verden, spiser blekksprut, krepsdyr og fisk, og kan bli sånn litt over tjue år gamle.
Blekksprut-taktikk
Ikke bare liker dvergspermhvaler å spise blekkspruter, de liker av og til å oppføre seg som blekkspruter også. Helt unikt blant hvaler så har dvergspermhvaler en sekk med mørkerød blekk-lignende væske hengende fra tynntarmen nærme anus som de kan tømme ut i vannet for å mørklegge og forvirre predatorer, som spekkhoggere eller hvithai. Denne «sekken» kan inneholde hele 12 liter blekk!
I videoen under her kan du se en dvergspermhval som blir jaktet på av en sørafrikansk pelssel (!) og som spruter blekk for å unnslippe predatoren (men vi advarer om at videoen er ganske dramatisk, hvalen slår seg kraftig i hodet og den kom ikke så bra fra det, så den måtte avlives etterpå).
