Dagens luke presenteres av en av marinbiobloggens trofaste lesere, doktor Lars Qviller. God fornøyelse :-)
I sin bok «Possible Worlds» fra 1927 skrev den berømte evolusjonsbiologen J. B. S. Haldane følgende:
Now my own suspicion is that the Universe is not only queerer than we suppose, but queerer than we can suppose.
Det skulle ikke forundre meg om dagens kandidat, fiskearten som på engelsk kalles «rosy lipped batfish» spilte en viktig rolle bak Haldanes valg av ord. Vi har lest om mange rare dyr her på marinbiobloggen, men et bildesøk etter dagens utvalgte art overgikk likevel mine forventninger:
Jeg har ikke greid å finne et norsk navn på denne underlige skapningen. Den bærer det vitenskaplige navnet Ogcocephalus porrectus, og tilhører ranglefiskfamilien, (Ogcocephalidae), under orden Marulker (Lophiiformes). Ranglen i familienavnet illustrerer muligens en modifisert finnestråle som marulkene bruker som et slags fiskeredskap. Fiskens rosa lepper gir et inntrykk av en slags barnslig forfengelighet, så kanskje vi kan kalle den prinsesserangler på norsk?
Prinsesserangleren kan bli opptil 25 cm lang, og har et langt flatt hode. Finnenes utforming gjør at den ser ut som en frosk fra oversiden. Forfra minner den om en forvirret boms i transvestittdrakt, med utstående øyne, grå skjeggstubber og rosa leppestift. Det groteske utseende kompletteres av en lang spiss nese, med det hvite fiskeredskapet trukket opp under nesen. Fisken ser rar ut, men for å sitere John McCosker, en entusiastisk forsker på slike fisker: Den ville nok sagt det samme om meg og deg.
Prinsesserangleren er en bunnfisk som lever på mellom 35 og 150 meters dyp i områdene rundt Kokosøya ved Costa Rica, og den lever av småfisk, reker, skjell og småkrabber. I vannet virker den ganske klønete. Den bruker finnene til å kravle langs bunnen og den svømmer så tregt at en dykker lett kan fange den med hendene. At en så iøynefallende og treg skapning kan overleve i en verden full av sultne predatorer er vanskelig å tro, men IUCN har likevel gitt den bevaringstatus «Least Concern». Prinsesserangleren ser altså ut til å greie seg helt utmerket. Nøkkelen til overlevelse kan være nettopp dens underlige utseende. For å lure sine fiender huker den seg ned på bunnen og kamuflerer seg som en algedekt stein. Rødt lys absorberes tidlig i vannmassene, så de røde leppene blir nesten usynlige i det blå lyset nede i dypet. Når prinsesseranglerne skal formere seg kravler de opp til grunnere vann med mer lys, der de sexy rosa leppene kommer til sin rett.
