Dagens luke er grasiøs og vakker, ja kanskje et av havets flotteste skapninger. Den er i hvert fall en av de raskeste fiskene i havet. Les mer om havets matros, nemlig seilfisken!
Fast and furios
Seilfisken finnes ikke i norske farvann, men oppholder seg i varmere hav. Den er særlig vanlig i havområdene på begge sider av Mexico og Mellom-Amerika. Seilfisken er rask og full av temperament og kjent for å gjøre spektakulære hopp. Den er derfor ansett som en av de tøffeste fiskene å få på kroken blant sportsfiskere. Det sies at seilfisken kan svømme opp mot 110 km/t (undersøkelser fra 1920 tallet) og regnes som den raskeste fisken i havet. Den er kanskje bare slått av sin slektning svart marlin (Istiompax indica) som visstnok kommer opp i en hastighet på 129 km/t. Men disse målingene begynner å bli gamle, så det er behov med oppdaterte målinger for å kunne bekrefte hastighetene med sikkerhet.
Seilfisken tilhører en annen familie enn sverdfisken som var luke 13 i fjorårets kalender. Disse ligner ganske mye, men kan lett skilles fra hverandre, da bare seilfisken har en flott ryggfinne som kan heves som et seil. Seilet strekker seg langs ryggen, nesten ned til halen og kan heves og senkes etter behov. Når seilfisken skal svømme fort tar den ned seilet for å redusere vannmotstanden. Seilet har flere nyttige funksjoner. For eksempel kan det brukes til å skremme og overraske et bytte eller en trussel og få seilfisken til å virke større enn den er.
Snikende sardinjeger
Seilfisken jakter etter sardiner, tunfisk og makrell sammen i grupper. Nebbet er sylskarpt og kan brukes til å skade, svimslå og spidde byttet. I en artikkel fra 2014 avdekker forskerteamet Domenici med flere seilfiskens snedige jaktmetode. En seilfisk starter jakten ved å snike nebbet sitt inn blant sardinene i flokken. Nebbet er så tynt og seilfiskens bevegelser så finstemt med flokken, at dette får den til helt usett av sardinene. Når nebbet er vel inne i flokken, gjør den noen raske rist med hodet, og skader og svimslår noen uheldige sardiner. Deretter er jakten i gang. Her forteller Sir Attenborough mer om hvordan seilfisken jakter:BBC video.
Signaliserer med farger
Seilfisk har evnen til å endre farger for å kommunisere og varsle andre seilfisker om hva den har tenkt til å gjøre. Kroppen kan gjøres mørkere, og de kan blinke med striper og prikker. Det er veldig viktig at seilfiskene «leser» hverandre godt, for i jakten på mat går det fort i svingene og seilfiskene må unngå å spidde hverandre. Forskere tror at ved å kommunisere med farger på denne måten, er det mulig for dem å forsyne seg av matfatet i tur og orden. Ved å jakte og gjete på rundgang kan seilfisken holde det gående i timevis, helt til all fisken er fortært.
Kjappe fakta om seilfisk:
- Det finnes to arter av seilfisk, som lever på hver sin side av Amerika, nemlig den atlantiske (Istiophorus albicans) og indopasifiske (Isiophorus platypterus). Men en DNA -studie antyder at dette antagelig er en og samme art.
- Seilfisken kan bli opp mot 3 meter lang (inkluderer nebbet) og veie 100 kg.
- Nebbet er en forlengelse av overkjeven og gir seilfisken en optimal torpedoform, dette øker dens hydrodynamiske evner og er med på å gjøre den superrask.
- Seilfisken har ikke så mange fiender, men kan bli jaktet på av hai og hvaler. Sjøfugl kan spise fiskeyngel av seilfisk.
- Det pågår ikke et stort kommersielt fiske etter seilfisk, og bestandene regnes for å være i god forfatning. Men dessverre er seilfisken utsatt for bifangst i linefiske etter tunfisk.
