Alle vet at det dyreste dyret i skogen er rådyret, men det er ikke like kjent at rådyrets ekvivalent i havet er lakselusa. Problemene denne lille krabaten lager for havbruksnæringa kan være enorme, både for oppdrettsanleggene selv og i form av skade på ville laksefisk. Lakselusa forvaltes derfor med hard hånd.
Lakselus, Lepeophtheirus salmonis er en hoppekreps som lever av slim, hud og blod fra laksefisk i saltvann. Som nyklekket (nauplius-larver) lever den planktonisk og driver fritt i vannmassene. I dette stadiet gjør lakselusa ingen skade. Etter noen dager har den utviklet seg til en copepoditt, som fortsatt er en frittlevende lakselus, men nå er den på utkikk etter en vert. Lakselusa utvikler seg videre på verten gjennom flere stadier, og etter en stund blir den kjønnsmoden og begynner å produsere egg. Veldig mange egg. Den voksne hunnen kan produsere opp mot 1000 egg i hver av sine to eggstrenger. I et laboratorieforsøk fant man at lakselusa produserte 11 par eggstrenger. En hunnlus produserer derfor tusenvis av egg i løpet av sitt voksne liv. Når vi vet at generasjonstida kommer helt ned i 4 uker i sommerhalvåret er det duket for en formidabel populasjonsvekst. Slik er det ofte med parasitter. De produserer store mengder avkom i håp om at kanskje noen få av dem kan finne en vert i den store verden. Slik utvikles en slags likevekt mellom parasittens reproduksjon og skadepotensiale, og vertens tetthet og immunrespons.
Lakselus er på ingen måte unaturlig i havet, og den har gjennom tusenvis av år levd av å plage laksefisk. I naturlig systemer blir som regel ikke belastningen fra disse parasittene så veldig stor. Før vi begynte med oppdrett, ble faktisk funn av lakselus på laks fra elver sett på som et sunnhetstegn, fordi det betydde at fisken kom rett fra havet. I dag er lakselusa blitt et problem fordi antallet og tettheten av fisk i oppdrettsanlegg langt overgår det man ser i de naturlige systemene, og forholdet mellom vert og parasitt rykkes ut av balanse.
I et oppdrettsanlegg er det ikke tillatt å ha mer enn 0,5 lakselus pr fisk på generell basis, mens i vårperioden er grensa satt så lavt som 0,1 lus pr fisk for å skåne villfisk på vandring ut mot havet. En behandling mot lakselus kan koste flere millioner for det enkelte anlegg. Noen ganger må anleggene avbryte en produksjonssyklus fordi de ikke greier å kontrollere lusetallene, og for tidlig utslakting av en million fisk er ingen billig affære. Man regner med at de totale lusekostnadene i havbruksnæringa kan ligge helt opp mot 3 milliarder i året.
Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Lars Qviller:
Lars er en entusiastisk økolog som interesserer seg for det meste som har med biologi å gjøre. Han har i lengre tid jobbet med økologi knyttet til parasitter. Nå jobber han hos Veterinærinstituttet, med å finne ut hvordan lakselus spres mellom oppdrettsanlegg. Han og en gruppe andre forskere forsøker å finne løsninger for å begrense denne spredningen gjennom forvaltning.
