I dag skal du få hilse på en som gjerne forbindes med et skikkelig festmåltid. Men her presenteres den heldigvis ukokt og i live! Hummeren er en nattaktiv predator med flere spennende hemmeligheter. I prinsippet kan hummeren leve evig. Men likevel er den truet til utryddelse langs norskekysten.
Hummer finnes i alle verdens hav og i Norge finnes to arter: europeisk (Homarus gammarus) og amerikansk hummer (Homarus americanus). Den amerikanske hummeren hører ikke naturlig hjemme i Norge, men har blitt importert hit og sluppet ut i naturen, blant annet i Oslofjorden.
Hummeren liker å gjemme seg blant stein eller i grotter på havbunnen om dagen. Om natten titter den frem fra skjulestedet sitt og begynner jakten på mat. Europeisk hummer spiser variert, både andre krepsdyr, krabber, flerbørstemark, skjell og rester av døde dyr og alger. Klørne til hummeren er forskjellige. Den ene kloa brukes til å knuse skall og skjell med, og den andre er mer egnet til å kutte ting.
Evig ung
Hummeren må skifte skall for å vokse seg stor. Dyrets ytre skjelett kan ikke vokse videre når det er herdnet. Skallskiftet skjer ved at det gamle skallet revner langs bestemte linjer, slik at dyret kan krype ut av det. Deretter begynner overhuden å avsette nytt skjelett, som så gradvis herdes. I prinsippet, kan den vokse slik i all evighet. Den har nemlig ikke alderdom. Imotsetning til de fleste andre skapninger, blir ikke hummeren mindre fruktbar, eller svakere med årene. Faktisk hvor eldre og større den er, jo mer suksess vil den ha.
Så hva tar da livet av en hummer? Et kristisk stadium for hummeren er rundt skallskiftet, før det ytre skallet har hardnet. Da er den et lett bytte. Etterhvert som den blir eldre, vil den trenge mer og mer energi for å kunne opprettholde veksten. Hummeren venter da lenger før den bytter skall igjen, og dermed øker sjansen for bakterieinfeksjon i skallet. Men minst 50 år og 10 kg tung kan den bli. Men selv om den i prinsippet har «evig liv» er den listet som sårbar på Norsk Rødliste (2021).
Ingen hastig befruktning
Langs norskekysten blir hummeren kjønnsmoden mellom 5 og 13 års alderen. Parringen skjer når hunnen skifter skall på sensommeren. Under parringen får hun en pakke med sperm fra hannen, som hun bærer på i inntil to år. Når hun begynner å lage rogn (egg), kan hun selv befrukte rognen med spermen hun har tatt vare på. Deretter bærer hun rundt på de befruktede eggene i enda et år! Så endelig klekkes velutviklede larver. Disse ligner ikke på en hummer, men er planktoniske (svever i vannsøylen) krepsdyr. Etterhvert søker hummerlarvene seg ned på bunnen igjen. Dette ungdommstrinnet i hummerens liv er lite dokumentert. Det var derfor en stor sensasjon da en ung hummer på bare 5 cm ble funnet under en stein i Bjørnafjorden i 2023. Her kan du lese mer: På sporet av det store uløste hummermysteriet | Havforskningsinstituttet
Foto: Postdlf/Wikipedia CC BY-SA 3.0.
Suksess med fredningsområder
De første fredningsområdene for hummer ble etablert på Sør- og Østlandet i 2006. Havforskningsinstituttet kan melde om umiddelbar bedring i bestandene, der fredningsområdene får både flere og større hummer enn i områder med hummerfiske. I dag finnes det 62 fredningsområder for hummer, alle mellom Sognefjorden og svenskegrensen.
Vil din kommune opprette et fredningsområde for hummer? Da er du hjertelig velkommen til å kontakte Marinreperatørene som gjerne bistår uansett hvor dere er lokalisert i landet.
