Bak dagens luke finner du noen små skapninger som er både svært vakre og svært nyttige. Du finner dem i alle verdens hav, du finner dem i Kheopspyramiden, og nå finner du dem også her i Marinbiologenes julekalender!
Fra tid til annen kommer det nye arter inn i norske farvann. I noen tilfeller introduseres de nye artene av mennesker. Dette skjedde med kongekrabben som ble hentet fra det nordlige Stillehavsområdet og satt ut i Murmansk på 1960-tallet, for å øke verdigrunnlaget der. Kongekrabben spredde seg raskt videre til nord-Norge. Det samme skjedde med stillehavsøsters som ble brakt til mellom-Europa av østersoppdrettere på 1960-70 tallet og som deretter har spredd seg til kysten av sør-Norge og eksplodert i antall etter 2007.
Andre ganger fraktes artene hit uten at det er planlagt, for eksempel via ballastvann (evt. sediment). Ballastvann er sjøvann som fylles i tankene på et skip for å oppnå stabilitet når skipet ikke har med annen frakt. Dette vannet slippes ut når man ønsker å losse på annen last. Noen ganger brukes sediment istedenfor vann. På denne måten vil vann og sediment inklusive levende organismer kunne fraktes fra en side av jorden til en andre. Dette har sannsynligvis skjedd med foraminiferen Nonionella stella, som har fått navnet sitt etter «stjernen» den bærer på skallet. Nyere undersøkelse viser at N. stella ble fraktet med ballastvann/sediment fra Stillehavet til Skagerrak på midten av 1980-tallet. Pågående studier viser at den nå også har invadert Indre Oslofjord. Tallrike forekomster er funnet helt inn til Bunnefjorden. Bunnvannet i Bunnefjorden har generelt lite oksygen, så hvordan kan små foraminiferer som N. stella overleve her? Jo, N. stella får hjelp av nitrat-reduserende bakterier til celleåndingen slik at den kan overleve selv om det tidvis ikke er oksygen tilstede. I tillegg er det inne i N. stella funnet en liten symbiont (en annen liten organisme av typen diatome) som hjelper med å samle inn uorganisk nitrogen. Hvilken betydning denne nykommeren (N. stella) vil få for Indre Oslofjord er det for tidlig å si noe om. Vi følger spendt med på utviklingen fremover.
Hva er foraminiferer og hva brukes de til?
Foraminiferer, eller «hullbærere» som navnet betyr på latin, er små (stort sett <0,5 mm) encellede organismer med skall av kalk, organisk materiale eller sammenkittede sandkorn. Sett i et geologisk perspektiv er denne organismegruppen svært gammel. De eldste foraminifer-fossilene er fra jordas oldtid, dvs. de er mer enn dobbelt så «gamle» som de første dinosaurene. Fossile foraminiferer brukes til å datere bergarter, i leting etter olje og gass, og i klimaforskning til å gi informasjon om tidligere tiders havtemperaturer og havstrømmer.
De fleste nålevende typer foraminiferer lever i havet, enten svevende rundt som plankton eller levende på havbunnen, sammen med andre bunnlevende dyr som for eksempel sjøstjerner, børstemark, krabber og kråkeboller. Langs norskekysten finner vi i dag rundt 300 forskjellige levende arter på havbunnen. Men kan disse nålevende foraminiferene brukes til noe nyttig, de er jo så små?
Svaret er JA! Foraminiferene danner små samfunn på havbunnen som reflekterer miljøet de lever i. I områder med dårlige levevilkår domineres samfunnet av noen få (opportunistiske) arter som tolererer de dårlige forholdene. I områder med gode levevilkår består som oftest foraminifer-samfunnet av en masse forskjellige arter, inklusive arter som er såkalt «følsomme». Informasjonen om artenes miljøbetingelser er nyttig når man ønsker å undersøke et områdes økologisk tilstand. Siden foraminiferene har små skall som bevares i sedimentet når de dør kan vi i tillegg rekonstruere økologisk tilstand bakover i tid ved å studere skallsammensetningen nedover i sedimentene på havets bunn. Sedimentene kan dateres og vi kan således si noe om hvordan levevilkårene var for eksempel for 10 år siden, 100 år siden eller helt tilbake til før menneskene begynte å påvirke miljøet (Naturtilstanden) (se Alve m.fl. 2009; Dolven m.fl. 2013). Bruk av foraminiferer (Foraminifermetoden) er på det nåværende tidspunkt den eneste metoden som kan si noe sikkert om stedegen Naturtilstand, noe som er svært viktig ved for eksempel implementeringen av Vanndirektivet i Norge og EU.
«Fun facts» om foraminiferer:
Viste du at Kheopspyramiden i Egypt er bygd av kalkstein rike på nummulitter (en type foraminiferer som levde i Eocene for 55.8-33.9 millioner år siden) og at disse nummulittene også ble brukt som mynter i det gamle Egypt.
Ble interessen trigga? Her kan du lese mer:
Foraminifera.eu: http://www.foraminifera.eu/
Polovodova Asteman og Schönfeld, 2015: http://jm.lyellcollection.org/content/35/1/20
Risgaard-Petersen m. fl. 2006: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16957731
Grzymski, J., m. fl. . 2002: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.4319/lo.2002.47.6.1569/pdf
Alve m.fl. 2009: http://folk.uio.no/ealve/Alve%20Selected%20Papers/2009_Alve_etal_ReferenceConditions.pdf
Dolven m.fl. 2013: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470160X13000095?via%3Dihub
Gjesteblogger Jane K. Dolven er utdannet mikropaleontolog i fra Universitetet i Oslo (2002). Hun arbeider til daglig i Norconsult med kartlegging og overvåking av marint miljø, men har for tiden permisjon fra Norconsult for å arbeide som gjesteforsker ved UiO sammen med professor Elisabeth Alve og forsker Silvia Hess. Forskningsprosjektet deres går ut på å studere levende foraminiferer i Indre Oslofjord og bruke disse til å si noe om vannkvalitet og levevilkår på sjøbunnen. Prosjektet er sponset av Fagrådet i Indre Oslofjord og Miljødirektoratet.
