Litt banalt kan dagens kandidat beskrives som en knudrete mage med diger munn, som liker å leke gjemsel, fiske og å kravle rundt på bunnen på to ben. Møt froskefisken!
Foto: Andrew Taylor. (http://www.uwphotographyguide.com/)
Først, en oppklaring
Altså, de heter egentlig ikke froskefisk på norsk, det er bare meget direkte oversatt fra det engelske navnet «frogfish» i anledning julekalenderen. De heter sargassoulker (Antennariidae). Men dét navnet innbyr bare til forvirring, siden én av artene i familien heter sargassoulke. Så hva skal du si om du vil snakke om den spesifikke arten i flertall, men ikke mener familien (dette er nok en daglig utfordring for mange av dere)? Så derfor bruker vi sargassoulke om arten, og froskefisk om familien i denne artikkelen. Slik at tunga holder seg på riktig plass.
Mangfoldig familie
Froskefisk tilhører marulkene og lever i stort sett alle tropiske og subtropiske sjøer og hav. Det er beskrevet 44 arter og de er fra under 1 cm til ca 40 cm store. De har tykk, naken hud, som gjerne er rynkete og med vedheng og utvekster. Disse utvekstene fungerer både som beskyttelse mot predatorer og som en del av kamuflasjen. Mange av artene kan i tillegg endre farge etter omgivelsene.
Jakt
Der de fleste fisker er strømlinjeformede og gode svømmere, skorter det ganske mye på disse ferdighetene hos froskefiskene. Det er ikke akkurat friksjonsfritt med alle de utvekstene. Så de krabber seg rundt ved hjelp av buk-og brystfinnene som fungerer som ben. (Du kan se et kort videoklipp av det her.) Siden de svømmer dårlig, så ligger de heller stille, godt kamuflert og venter på byttedyr.
For å lokke byttedyrene til seg, bruker de en innebygget fiskestang! Det er første finnestråle i første ryggfinne som har blitt omdannet til dette fiskeredskapet, og ytterst har de gjerne utvekster som minner om små marker e.l. De kan bevege fiskestangen sin som de ønsker og når de ikke er ute på fisketur, legges den godt bak mot hodet for å være beskyttet mot skade. Når byttet kommer nær nok, fanges det ved at froskefisken åpne det svære gapet sitt og suger byttet inn. Og det de mangler i svømmefart, tar de igjen i munnkjapphet. Hele fangstprosessen tar mindre enn et 1/100 sekund (!). Du kan se en froskefisk på jakt her.
Fun facts:
– De fiskes ofte til akvariebruk
– De fleste froskefiskene har ikke svømmeblære
– De prøver seg (og får enkelte ganger til) å spise bytter større enn seg selv
– De spiser gjerne hverandre også (kannibalisme), så de lever stort sett alene utenom parringstid. Men innpåslitne partnere kan lett ende som middagsmat istedet.
– I Norge er det bare breiflabben som er vanlig blant marulkene, men i 1826 ble det jommen meg funnet to sargassoulker (arten, altså) utenfor Vadsø, trolig drevet dit med Golfstrømmen
