, , , , ,

Julestjernen

17/12/2016
4 min read
royal_starfish_astropecten_articulatus_on_the_beach
Sjøstjerner kommer i mange farger og variasjoner. Det finnes rundt 2000 arter. Denne kalles royal starfish. De finnes i alle verdens hav, fra fjæresonen og ned til 6000 meters dyp. Foto: TheMargue – http://www.fotopedia.com/items/flickr-2884079538, CC BY 2.0, . Wikimedia Commons.

Det er vel få skapninger som passer bedre inn i en marin julekalender enn selveste julestjerna? Sjøstjerner er veldig vanlig å se i fjæra. Kanskje virker de litt kjedelige der de ligger tilsynelatende uten å røre på seg. Men sjøstjernene har mange hemmeligheter..

Vandrer hodeløst omkring

Sjøstjerner hører til rekken pigghuder sammen med kråkeboller, sjøpølser og sjøliljer. Pigghuder mangler hjerne, men sjøstjerner har like fullt et nervesystem. De kan «oppfatte» berøring, temperaturendringer, lys, romlig posisjon og kjemiske stoffer i vannet (som skilles ut fra mat eller en make). Den beveger seg sakte langs havbunnen ved hjelp av tubeføttene som sitter på rad og rekke på undersiden av armene. På tuppen av hver arm sitter en øyeflekk, som kan oppfatte lys.

Sjøstjerner kan ikke ta bevisste valg eller planlegge. Tubeføttene ytterst på armene er spesielt utrustet til å oppfatte kjemiske signaler. Den armen som får ferten på noe først, for eksempel et måltid, leder an og bestemmer hvilken retning stjerna skal ta.

Vanlig korstroll (Asterias rubens) er den vanligste sjøstjerna langs norskekysten. Den er blir sjelden større enn 30 cm på tvers, målt fra tupp til tupp. Vanlig korstroll spiser skjell, mark og rur, men er også åtseleter, det vil si spiser rester av døde dyr. Foto: © Hans Hillewaert / CC BY-SA 4.0. Wikimedia Commons.

Gror en ny arm

En fascinerende egenskap ved mange sjøstjerner er at de aktivt kan miste og gro en ny arm. Den kan miste en arm til en predator eller med vilje kvitte seg med en arm, for å unnslippe en farlig situasjon. Et nervesignal utløser reaksjonen «bli kvitt armen» og dermed starter den å bløtgjøre et spesielt type vev, slik at armen snart løsner fra kroppen.

Photo from ARKive of the Common starfish (Asterias rubens) - http://www.arkive.org/common-starfish/asterias-rubens/image-A8127.html
De fleste sjøstjerner har evnen til å gro en ny arm hvis den skulle være uheldig å miste en. Slik som dette korstrollet. Foto: Paul Kay/Arkive.org 

Spiser med innsiden ut

Munnen til sjøstjerna sitter på undersiden av kroppen. Når et korstroll har funnet et skjell, legger den seg oppå skjellet, og bruker tubeføttene som sugekopper og tvinger skjellet til å åpne seg. Når den har fått en bitteliten glippe i åpningen, vrenger den ut magesekken og presser magen sin inn i skjellet for å fordøye innmaten.

Den store stjerna….

Den største sjøstjerna i form av lengst diameter fra tupp til tupp, heter Midgardia xandaros. Den lever på 600 meters dyp i Mexicogolfen. Den har opptil 12 armer, som hver kan bli opp mot 70 cm lange, altså totalt 1,4 meter fra tupp til tupp. Selve kroppen derimot er liten, bare rundt 3 cm. Foto: Ukjent

Den største sjøstjerna i form av lengst diameter, heter Midgardia xandaros. Den lever på 600 meters dyp i Mexicogolfen. Den har opptil 12 armer, som hver kan bli opp mot 70 cm lange, altså 1,4 meter fra tupp til tupp. Selve kroppen derimot er liten, bare rundt 3 cm. En annen sværing er solstjerna Pycnopodia helianthoides, en art du finner i tareskogen i det nordøstlige Stillehavet utenfor USA. Den har opp mot 24 armer og kan måle 1 meter fra tupp til tupp.

img_0107
Pycnopodia helianthoides er en svær sjøstjerne og en effektiv jeger. Den kryper opp mot hastigheter opp til 1 meter i minuttet. Kanskje ikke så raskt tenker du? Men for favorittmaten kråkebollene, er dette mer enn raskt nok. Foto: Wikimedia Commons.
1280px-red-knobbed_starfish_arp
Sjøstjerner kan være veldig julete, slik som denne rødpiggete sjøstjernen fra det indopasifiske hav, Protoreaster linckii. Foto: Wikimedia Commons.

Start the conversation

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Link copied to your clipboard

Innlegget du leser nå har tidligere vært publisert som en luke i Marinbiologenes julekalender.

De siste årene har vi stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.