Mange tenker nok at den norske naturen kan være en smule kjedelig og fargeløs, uten de store og fargerike dyra de har i varmere strøk. Den lave temperaturen gjør at det er energikrevende for skallbyggende organismer å ekstrahere det løste kalsiumkarbonatet fra vannet, og derfor mye vanskeligere å bygge store og fargerike sneglehus eller skall. Da er det faktisk enda mer imponerende at noen dyr velger å lage avanserte og kunstneriske skall, om enn i litt mindre format. For å finne disse handler det rett og slett om å stoppe opp, sette seg på huk og å fokusere. Hvis man skal bli kjent med naturen må man faktisk ta seg tid til å stoppe og bruke alle sansene. Plutselig blir man belønnet med et lite innsyn i en natur vi kanskje kan klare å forstå litt av og føle tilhørighet til.
Jeg har lært meg å se etter detaljer som ikke er så lett å oppdage ved første øyekast. Det finnes mange utrolig vakre og imponerende byggverk i naturen, og særlig skjell og snegler har fått meg til å tenke: Hvordan gjør de det, og hvorfor?
Byggmester
Et av det fineste byggverkene står den lille sneglen Epitonium clathrus for. Klarer du å huske navnet? Jeg tviler! Common wentletrap på engelsk, almindelig vindeltrappesnegl på dansk, vindeltrappa på svensk og gemeine Wendeltreppe på tysk. Men hvorfor gjøre det enkelt når det kan forbli vanskelig.
Det tomme sneglehuset til E. clathrus har jeg har leitet mye etter. Sneglen lever sublittoralt, vanligvis mellom 5 og 20 m dyp, men i enkelte områder kan man finne de tomme sneglehusene på stranden. Jeg har bare funnet de på noen få avgrensede områder, så det kryr ikke akkurat av disse sneglehusene.
Epitonium clathrus, i familien Epitoniidae, er liten og konisk langstrakt, og kan bli opptil 40 mm. Den er kremfarget til hvit, med brune områder. Syv tykke og veldig distinkte ribber (costae) langs tolv til femten vindinger. Disse vindingene har ofte to eller tre lilla bånd. Sneglehusåpningen (aperture) er helstrukket og rund.
E. clathrus, eller vindeltrappsnegl om du vil, finnes på sand eller mudderbunn og er en rovsnegl som spiser sjøanemoner og koraller. Sneglen har et interessant kjønnsliv der den skifter kjønn hvert år. Dette kalles å være en konsekutiv (påfølgende) hermafroditt. Eggkapslene, som er festet til sandkorn, utvikles til veliger larver.
Etter så mange år med fjørevandring blir jeg fremdeles overlykkelig når jeg finner slike skatter. Jakten etter nye arter og ny kunnskap fortsetter og artssamlingen blir stadig mer innholdsrik. Mitt beste råd for å finne spennende dyr eller bare lære naturen litt bedre å kjenne er å stoppe opp, zoome inn og se etter de minste detaljene. Kanskje finner du en vindeltrappsnegl du også!
Denne posten er skrevet av gjesteforfatter Tommy Vangsmo. Tommy er en marinbiologisk entusiast, tidligere ansatt ved Atlanterhavsparken. Han har jobbet 18 år som akvarist, formidlings- og undervisningsansvarlig og de siste årene som utstillingsansvarlig med fokus på å bygge opp vitensenterutstillinger. Fjøresonen er spesialfelt, men har bygd opp en bred kompetanse innen marinbiologi. Fjøra brukes til rekreasjon, faglig påfyll og som inspirasjon til kreativitet. Fjørefunnene formidles videre i form av små kunstverk som macrobilder, filmsnutter, maleri eller collager. Ta gjerne en titt innom Instagram-kontoen: fasciata_art. Nedenfor kan du se eksempler på kreativ bruk av fjørefunn.
