Dagens julekalendermodell er en fisk som på engelsk blir kalt Sarcastic fringehead (Neoclinus blanchardi). Den har ikke norsk navn, men direkte oversatt blir det «sarkastisk frynsehode». Godtar vi det som fiskenavn? Ja, det gjør vi! Det er jo jul, tross alt.
Det sarkastiske frynsehodet har fått sitt spesielle navn pga av sitt spesielle temperament, selv om det her skal nevnes at den kanskje ikke er så mye «sarkastisk» som «forbannet». Den er enormt territoriell og byr ikke akkurat på tilbakelente spydigheter om noen skulle nærme seg hjemmet dens – istedet går den rett til full katastrofemaksimering med det samme. «Frynsehode» kommer ikke overraskende pga frynsene ved øynene oppå hodet. (Eh, ja. Jeg innser at sistnevnte opplysning nok var noe overflødig, men kanskje leser du dette med ett øye mens du ser på «Grevinnen og hovmesteren» med det andre og heller nedpå med julegløgg samtidig. Ja, ikke vet jeg. Best å være på den sikre siden.)
Trivia
Når våre sarkastiske frynsehoder er i godt humør, så er de ikke fullt så oppsiktvekkende. De blir ca 30 cm lange og lever på bunnen av forholdvis grunt vann (3-73 m) i Stillehavet utenfor Nord-Amerikakysten. Kroppen er slank og nesten skjelløs, med lang ryggfinne som har to blå øyelignende merker med gul ring rundt. Hodet er svært, med kort snute og tykke lepper. Den imponerende kjeven går langt bak øynene, er sterkt gulfarget på innsiden, fylt med sylskarpe tenner og større hos hanner enn hos hunner. De gyter mellom januar og august, hunnen legger ca 3000 egg i et skjell e.l. og hannen våker over disse til de er klekket.
Svømmestilen består stort sett av raske bevegelser over korte avstander. Lange svømmeturer er mao ikke en del av repertoaret. Men til gjengjeld kan de svømme baklengs, og de kan bruke bukfinnene til å «gå» på bunnen med, som du kan se i vår lille gif under her (selv om dét kanskje ikke er det mest iøyenfallende akkurat i dette tilfellet).
Territorium
Som nevnt tidligere, så er det en meget amper liten, territoriell sak vi har å gjøre med her. Disse fiskene lever normalt inne i skjell, sprekker eller til og med i humant søppel, som flasker, rør og bokser. Der ligger de stort sett bedagelig stille, med bare hodene stikkende ut. Defra kan de nøysomt vokte og se om det skulle gå en munnfull eller en fiende forbi. Om de føler seg truet, så vil de initielt snappe og flekse med kjeven. I tilfelle det ikke imponerer, så er det rett til angrep med tenna først. Frynsehodene er helt fryktløse, ingen fiende er for stor, de går løs på hva som helst. Blant annet finnes det rapporter fra dykkere som har fått skader på våtdraktene sine etter møter med disse hissigproppene.
Munnbryting
Om en artsfelle skulle være så frekk å slå seg ned i nærheten av et annet frynsehodes territorium, så blir det bråk. I form av munnbryting! Jepp. De presser de svære munnene sine sammen, som om de skulle kysset. Stemningen er dog ikke utpreget romantisk, de gjør dette for å finne ut hvem av dem som er størst og sterkest. Størrelse avgjør dominans og minstemann blir pent nødt til å flytte.
Lyst å se en frynsehodekamp/munnbryting? Here it is.
Frynsehodene er ikke en yndet sports- eller matfisk og er heller ikke på Verdens naturvernsunion sin liste over truede dyrearter. Så om du skulle være på dens kanter, kan du jo dykke ned og hilse på. Ikke gå for nærme, bare.
