Å pynte hjemmet i rødt og grønt er noe av det de fleste forbinder med juleforberedelsene. Her på selveste julaften skal vi få møte noen små fininger som likesågodt pynter seg selv istedet.
Vårt lille juletre i krabbeformat er en Camposcia retusa, som på engelsk kalles «spider decorating crab», men som forløpig ikke har noe norsk navn. Dessverre er navnet «pynteedderkoppkrabbe» allerede tatt av en annen krabbefamilie (Majidae). Men siden dagens navnløse lukekamerat er i nær slekt med pynteedderkoppkrabbene (de tilhører begge overfamilien Majoidea), så kan vi kanskje kalle den «dollekrabbe» istedet? Den er nemlig en mester på å dolle seg opp.
Aposematisme nå!
Dollekrabba er ca. 3 cm bred over skallet og 10 cm i total bredde, om man inkluderer bena, og lever normalt ved tropiske temperaturer i indopasifiske havområder. I det fri vil den feste alger, debris eller til og med andre dyr, som svamper, på skallet og bena. Eksoskjelettet er hendig nok utstyrt med borrelåsaktige utvekster som vil holde de utvalgte pyntegjenstandene pent på plass. Grunnen til at de dekorerer seg på dette viset er hovedsaklig for å holde predatorer på avstand. De kan enten bruke pynt som gjør dem mindre synlige, dvs. kamuflasje, eller pynt som gjør dem veldig synlige, men som virker avskrekkende, dvs. aposematisme (slik at de f.eks ser giftige ut).
Deck the claws
Krabba på bildene her er fra en serie studier der de vil kartlegge om krabbene har spesifikke pyntemønstre og om de har preferanser på størrelse og farge på substratene de bruker til dekorasjon. Krabbene ble gitt pomponger i ulike størrelser og farger og eksponert for ulike utfordringer, som tilgang til skjerming fra predatorer, etc. Hovedkonklusjonene så langt er at krabbene plasserer mindre og færre gjenstander på ryggskjoldet enn på bena, og at dess mindre ly de finner, dess mer dekorerer de seg.
Med denne gladsaken løfter vi i Marinbiologene våre pomponger og ønsker alle våre lesere en riktig god jul og på gjensyn i 2019.
