Eller, det blir kanskje feil å kalle det en trekant, denne merkelige lille fisken som bor nede på nesten 5000 meters dyp.
Finne-fin
Kreasjonen heter tripodfish på engelsk, og står på stylter på havbunnen og slår til ting som kommer flytende forbi. Navnet har den fått fordi den ser ut som et litt ubrukelig kamerastativ. Bukfinnene har blitt veldig, veldig, veldig lange sammenlignet med kroppen (godt over makslengden på selve fisken), og sammen med en forlenget finnestråle i nederste del av halefinnen fungerer de tre som stylter. Brystfinnene har den kastet rett opp som om den er på konsert og har fått instruksjoner av bandet på scena om å ta i mot en stagedivende vokalist.
Ikke overraskende betyr det latinske navnet Bathypterois grallator nettopp dette; “dyplevende styltedyr med vinger”. Bathy betyr “dypt”, pterois er et fancy ord for “vingebærende”, og grallator er beint frem latin for “den som går på stylter”. Så jeg foreslår herved at vi døper alle fiskene i denne slekten for styltefisk. Om ikke annet så fordi det høres festlig ut.
Og styltefisken ellers er ganske festlig. Den har bittesmå øyne, som strengt tatt er ganske ubrukelig når man bor på mellom 850 og 4700 meters dyp. Til gjengjeld har brystfinnene den som nevnt holder up in the air blitt ekstremt sensitive. Disse holder den rett opp over hodet som to store vinger, og når noe den kjenner igjen som mat kommer forbi bruker den finnene som cricketkøller og smekker maten ned i munnen.
Dypvannsstrateg
Det å stå dønn stille nede på havets bunn og vente på mat er en strategi mange av disse dyptlevende artene har adoptert. Her nede er det ofte lenge mellom måltidene, så energkonservering er viktig for å ikke gå tom før neste måltid kommer forbi.
Det er også lenge mellom hver gang de møter på noen potensielle deltagere for å gjere det vakraste to organismar kan gjere med kvarandre, og her finnes det mange strategier. En av mine favoritter er måten dyphavsmarulker gjør det på, som Kristina Kvile skrev om allerede i 2013.
Styltefisken kjører en enda sikrere strategi; hermafrodittisme, altså at hvert individ er både jente og gutt samtidig. De trenger med andre ord ikke finne en representant for det motsatte kjønn når de skal på frierferd, her holder det bare å finne et annet individ av egen art. Og finner de ikke det heller så kan de like fint befrukte seg selv, fordi hvorfor ikke.
Life finds a way, som det heter i naturdokumentaren Jurassic Park…
Denne posten ble skrevet av gjesteforfatter Pia Ve Dahlen. Pia er utdannet marinbiolog og forskningsformidler, og var i sin tid med på å starte Passion for Ocean-festivalen. Nå jobber hun med å bygge opp formidlingsbedriften “Lei en biolog”; et agentur for skravlesjuke biologer, og et nettverk for biologer som ønsker å bli kjent med andre biologer med hjerte for kommunikasjon og samtidig jobbe med egne formidlingsevner.
På vårparten 2021 kommer boka hennes “Ting du ikke visste du lurte på”; et salig sammensurium at dette og hint med fokus på saker og ting i havet Pia synes er spennende og mener folk bør få vite om.
