Hvem liker det iskaldt, ligner (bittelitt) på Voldemort og spiser Happy feet til frokost? En skumling, sier du? Ja, absolutt, men den har heldigvis også sine mer, eh, «gavmilde» sider, som du snart skal få se.
Skumlingen er en sjøleopard, eller leopardsel, som den også kalles. Dens vitenskapelige navn, Hydrurga leptonyx, betyr «småkloete vannarbeider». Spesifikt så bedriver den vannarbeidet sitt, som hovedsaklig består av rovjakt, på og under pakkisen i Sørishavet ved Antarktis. Der klørne kommer til kort er den kompenserende utstyrt med et såpass langt og stort gap at den lett kan bite rundt hodet ditt. Jeg bare nevner det.
Big mama
Leopardselen er den nest største selarten i Antarktis, bare slått av den sydlige sjøelefanten (Mirounga leonina). Sjøleopardhunnen blir litt større enn hannen, og kan bli opptil 380 cm og 500 kg. De har slank og strømlinjeformet kropp, noe som kombinert med svære fremluffer til styring, gjør dem til raske og presise undervannsjaktere.
Siden de lever i ugjestmilde strøk for stakkars forskere, vet vi ikke så mye om parringsatferden deres. Men vi vet at hannene roper mye og høyt i flere timer om dagen og at dette på et eller annet vis smelter hunnhjertene. En hann parrer seg så med flere hunner og hunnen får deretter ett avkom som hun passer på i en måneds tid. Ellers lever de alene. Deres eneste kjente naturlige fiende er spekkhoggeren. Arten fangstes ikke og er ikke uttrydningstruet (yay!).
Spesielle matvaner
Det er forholdvis sjelden at seler spiser varmblodige dyr, men sjøleoparden spiser både sjøfugl, pingviner og andre seler (!). Disse fanges med hoggtennene, og det stakkars offeret blir deretter slengt frem og tilbake og deiset ned i vannflaten til deler av kroppen deres løsner og kan svelges. Rimelig brutalt, der altså.
Noe overraskende er at, til topp-predator å være, så spiser leopardselen faktisk mye krill. Spesielt som ungsel. Det gjør den ved å suge inn en munnfull vann og presse vannet ut igjen gjennom spesialiserte kinntenner, som fungerer som siler, slik at krill og andre smådyr blir liggende igjen i munnhulen. Dermed kan krillen inntas uten at man svelger store mengder sjøvann samtidig. Fiffig.
Veien til mannens hjerte
Selv om det finnes noen dokumenterte tilfeller av leopardselangrep på mennesker, og at deres evner som drevne drapsmaskiner er ettertrykkelig beskrevet, så har de har også mykere og mer lekne sider. Det sistnevnte kom til overflaten (dog ikke bokstavelig, vi er fremdeles under vann her) i en ganske utrolig historie. En naturfotograf som dykket under isen for å dokumentere leopardselens aktiviteter var tydeligvis så tiltalende med kameraet sitt at han sjarmerte en giganthunn såpass at hun begynte å mate ham pingviner (!). Det er jo ikke alltid lett for en fotograf i full dykkemundur og snokler og kameraer å sette pris på en slik gest, men hun var standhaftig. Hun prøvde seg først med å hente levende pingviner og slippe dem foran ham i vannet. Da han ikke responderte som ønsket, gikk hun over til svakelige pingviner istedet. Ettersom han fremdeles ikke kastet seg over matfatet, begynte hun å gi ham døde og halvtygde dyr. Veien til mannens hjerte er jo som kjent gjennom magen, men alas, her kom hun til kort. Han derimot, fikk tidenes bilder og historie på toppen. Som du kan se under her, om du vil.
