Navnet på dagens luke kan i visse kretser kanskje fnises av, men størrelsen er ingenting å kimse av. Spermhvalen (Physeter macrocephalus) var ettertraktet blant hvalfangere siden den i tillegg til kjøtt og spekk har et unikt stoff som lagres i store hulrom i spermhvalens hode: spermacetien. Hvalfangstindustrien skapte mye rikdom i Norge, men på mange måter gjorde det havet fattigere. Les mer om havets svar på Daredevil.
Dypdykkeren
Spermhvalen er et beist som blir 15-20 meter når den er voksen. Den er en av tannhvalene, og er mang en gang mytologisert som i kamp med kjempeblekkspruter, langt ned i det uutforskede dyphavet. Den orienterer seg i det mørke dypet ved hjelp av ekkolokalisering, så man kan kanskje kalle spermhvalen for en slags forvokst Daredevil (jf. Marvel).
Spermhvalen dykker imponerende dypt, og oppholder seg regelmessig på 500-1000 meter under havets overflate. Det er heller ikke særlig lurt å forsøke å konkurrere med den i hvem som kan holde pusten lengst, ettersom en spermhval kan dykke i inntil 60 min. I et stort hulrom i hodet har spermhvalen en type voks kalt spermaceti, (se illustrasjon under) og det var denne som gjorde den spesielt ettertraktet blant hvalfangere. Akkurat hvilken funksjon spermacetien har er uviss, men det er mistenkt at den kan påvirke hvalens oppdrift, hjelpe til med dykking eller ekkolokasjon.
Hvalen som ble reddet av oljeindustrien?
Spermacetien er voksaktig, men man utvandt såkalt “spermolje” ved å presse den. Oljen ble satt på flasker og solgt som «winter-strained sperm oil». Dette var det mest verdifulle fra spermhvalen ettersom oljen forble i væskeform selv ved veldig lave temperaturer. Det var nyttig siden en olje som går over i fast form mister deler av egenskapene man er ute etter.
Spermhvalen ble nesten jaktet til utryddelse, og ble ikke fredet før på slutten av 80-tallet. Det er noen som mener at spermhvalen hadde vært jaktet til utryddelse for lenge siden hvis det ikke var for at man fant og utvant fossilt petroleum, hvilket erstattet behovet for hvalolje. Hvorvidt dette er helt sant, eller om det mest er ønsketenking fra en industri som ønsker å grønnvaske seg kan man fundere på. Uansett så kan vi være glad for at arten fortsatt holder koken og jakter rundt på kjempeblekkspruter på havets dyp.
Boktips i førjulstiden?
Hvis du nå ikke har fått nok av spermhval kan du lese Moby Dick av Herman Melville. Det er flere hundre sider om en manns hat mot en spermhval og hans forsøk på å ta den av dage. En real klassiker, og god inspirasjon for å lage fiendebilder av naturen nå som vi er på vei inn i en ny global utryddningsperiode.
Skrevet av Kristoffer Glosli Bergland. Kristoffer jobber som overingeniør i Fredrikstad kommune og er opptatt av formidling.
