Tenk at en «stum østers» fra Stillehavet klarer å lage så mye spetakkel! Denne sleipingen er også en delikatesse, så legg «festboblene» i kjøleskapet og la regjerende norgesmester i undervannsfotografi Rune Edvin Haldorsen inspirere deg til et festmåltid.
En delikatesse til besvær
Foto: (C) Rune Edvin Haldorsen. Gjengitt med tillatelse.
«Au!» – svigermor kom opp på stranda med et stort kutt under foten. Det var en klassisk stillehavsøstersskade. Der det tidligere hadde vært glatte rullesteiner hadde det nå grodd fram barberbladskarpe stillehavsøsters. Svigermor fikk seg en tur til Follo legevakt med tre sting i foten som belønning. Ettermiddagen gikk med på å diskutere østersbekjempelse med konsum og oppskrifter mens barneføtter fikk badesko.
Mitt første møte med større mengder stillehavsøsters var under VM i undervannsfoto i Seeland, Nederland i 2015. Der satt skjellene tett i tett fra to til seks meters dyp og lagde noe som kunne minne om rev med et rikt dyreliv som skjulte seg mellom de store skjellene. Det krydde rett og slett av småfisk, reker, krabber og hummer, men de naturlige skjellene som en gang hadde vært der måtte ta til takke med å sitte på tauverk og liknende. For å gi litt plass til badegjester og dykkere ble det jevnlig raket stier ut i vannet der folk kunne gå trygt opp og ned. Hvis man kom borti skjellene var det fort gjort å skjære opp både hender, føtter og tørrdrakter. Jeg tenkte med skrekk på hvordan det ville bli om Oslofjorden også ble sånn.
Stillehavsøsters i Norge
I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia for å starte oppdrett av arten. Allerede i 1980 ble det registrert frittlevende individer rundt Tysnes og Kragerø som på begge steder hadde spredt seg fra lokale oppdrettsanlegg. Først i 2007 ble det registrert andre forekomster, da i området Oslofjorden til Aust-Agder. I dag er den funnet langs hele kysten fra svenskegrensa til Nord-Møre. Den foretrekker områder som er skjermet for bølger og strøm og vokser fra vannkanten og ned til ca 1. meters dyp. Dette gjør at den kan være utfordrende på populære badeplasser.
Arten kan vokse svært tett, har en svært stor spredningsevne og har evnen til å omgjøre bløtbunn til revliknende skjellbanker som overdekker den naturlige bunnen fullstendig. Vi har ennå ikke sett slikt i Norge, men slike banker har oppstått stedvis på den svenske vestkysten. Denne begroingen kan skape utfordringer for f. eks vadefugler som finner mat i mudderbunnen. Om femti år antar man at arten har spredt seg helt opp til Lofoten. Totalt sett gjør dette at man definerer denne fremmede arten til å ha en svært høy risiko i norske kystområder.
5000 tonn østers anyone?
Det har tidvis blitt sagt at den beste bekjempelsen av stillehavsøsters skjer gjennom konsum. Den regnes nemlig som en delikatesse. Men likt som blåskjellene tar også stillehavsøstersen opp algegifter, bakterier, virus og miljøgifter. Det finnes varsel som forteller om det er trygt å spise blåskjell, men man vet imidlertid ennå ikke om disse varslene helt lar seg overføre til østers. Siden det ikke lages separate varsler for stillehavsøsters, er det ikke helt risikofritt å spise dem.
I motsetning til blåskjell vil man ofte spise østers rå. En ikke helt uvanlig effekt er å bli smittet av norovirus med påfølgende oppkast og diare. Østers har også en tendens til å ta opp miljøgifter i større grad enn blåskjell. Unge skjell er mindre utsatt enn gamle og alderen kan bestemmes ut fra antall årringer på skallet.
Kommersielt plukkede skjell skal imidlertid være trygge å spise. Ut fra analyseresultater dersom forekomsten av gitte alger og miljøgifter er bra gis det tillatelse til å høste skjell. Skjellene testes også for sykdomsfremkallende virus og bakterier. Foreløpig er det ikke mange leverandører av villfangede stillehavsøsters i Norge, men noen begynner å komme til.
Frem til det finnes varsler for stillehavsøsters på lik linje som blåskjell eller til de finnes lett tilgjengelig i butikken, kan jeg legge ved en folkelig oppskrift til de som ikke liker dem rå. Nordmenn må nemlig spise fem tusen tonn i året for å bekjempe stillehavsøsters med konsum!
Gratinerte stillehavsøsters
- Åpne østersene, hell av vannet og legg dem i en ildfast form.
- Hakk opp ramslauk (evt. hvitløksgress), tomat, pepper og loff. Noen liker å blande inn litt tomatpurè også. Legg dette oppå innmaten i skjellene.
- Drypp litt fersk sitron på.
- Strø over parmesan.
- Sett det hele på grill i ovnen til parmesanen er gyllen og litt sprø.
Fakta om stillehavsøsters
- Latinsk navn: Crassostrea gigas
- Opprinnelse: Nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet.
- Størrelse: Kan bli opp til 30 cm lang.
- Habitat: Fra lavvannsnivå og ned til ca 4 meters dyp.
- Utbredelse i Norge: Skagerrak, Sørlandskysten nordover til Trøndelag.
- Blir kjønnsmoden etter ett år. Kan gyte 50 til 200 millioner egg per individ!
Denne luken er skrevet av gjesteforfatter Rune Edvin Haldorsen. Rune er undervannsfotograf og regjerende norgesmester i undervannsfotografi og på Norges Dykkeforbunds landslag. Undervannsbilder kan sees på https://runehaldor.foto.no
