Bak luke 8 skjuler det seg en som får prøve ut noe som de fleste av oss er nysgjerrige på; nemlig å være både hunn og hann i løpet av livet! I tillegg har den skikkelig fine lepper og og gjør seg ypperlig som fotomodell.
Barndomsminner og vennskapsetablering
Den leppefine fotomodellen er ingen ringere enn en berggylt! Jeg husker godt mine første møter med berggylta. Det var på øya Heng utenfor Stavanger, der vi tilbragte det meste av sommerferiene på gården til min onkel og tante samt tre kusiner og en fetter. Barrsogga, mener jeg vi kalte den. ”U-fisk”, sa min onkel, som hadde greie på slikt. ”De sier den er bra til suppe. Gi den til kattene”. Når vi ikke badet, var ute med båten, lukte kålrabi, plagde oksen eller gjorde annet ugagn var vi ofte nede på brygga og fisket. For det meste fikk vi en og annen småsei, men om det var noe større som hang seg på var det gjerne berggylta.
Etter mine barneår var denne fisken helt ute av kropp og sjel inntil jeg begynte å dykke. Rundt i Oslofjorden kunne vi se relativt voksne berggylter patruljere på passe god avstand. Da jeg etterhvert utvidet dykkerhobbyen til å omfatte undervannsfoto tilbrakte jeg mye tid til å svømme etter disse fiskene. Og alltid holdt de seg på minst fire meters avstand. Først etter lang tid fant jeg ut at gyltene, som mange andre fisk, er nysjerrige, dels lekne og at de fint kan komme nær deg – om de bare får lov til å svømme til deg på egen hånd. Nå har jeg fått et ganske morsomt forhold til berggylter. Det kan tidvis føles om om noen av dem er venner. Som én gang da jeg var på Gulen dykkesenter og skulle ha en hel uke med fotografering. Jeg hadde sett en stor berggylte på et nes og svømte dit. Dette var en godt voksen hann som var ute etter å kurtisere damene. I begynnelsen var han noe skeptisk, men det virket etterhvert som om han skjønte at jeg kunne være nyttig. Jeg skremte nemlig vekk konkurrentene hans! Så etter noen dykk kom den rett bort og hilste på meg når jeg kom. Tenke seg til så flaks å ha et stort, farlig dyr som ligger i et hjørne av reviret ditt og bare vokter det. Det resulterte i parring for han og fine fiskeportretter for meg!
Trivia
Berggylt/bergylte (Labrus bergylta) er den største leppefisken i norske farvann. Den kan bli opp til 60 cm og 5 kg, og eldste rapporterte alder er 29 år! Den trives best langs bratte fjellsider eller brygger. Selv om den har blitt funnet på 200 m dyp, finner man den oftest fra fjæra og tareskogen ned til 50 m dyp. Den er utbredt helt fra Marokko til Trondheimsfjorden. Fargen på fisken er noe variabel, men bunnfargen er lys og sider og rygg har en kraftig marmorering i fargetonene brunt, grønt eller oransje.
Berggylta er en hermafroditt. Det vil si at den bytter kjønn i løpet av livet. Alle berggylter starter som hunner og bytter så kjønn når de er mellom fire og 14 år gamle. De største individene er dermed hanner.
Gyteperioden er om sommeren. Da holder hannen revir på en stein eller en flate og tiltrekker seg en hunn. Eggene legges i et reir bygd av makroalger. Hannen forsvarer så eggene i en til to uker inntil de er klekket. Deretter flytter den seg til et nytt område og tiltrekker seg en ny hunn. Larvene til berggylten lever fritt i vannmassene.
Berggyltas føde består av børstemark muslinger, snegler og krepsdyr. Den har også vist seg å være en effektiv rensefisk, dvs. en som renser ektoparasitter fra andre arter. Derfor brukes den også i lakseoppdrett i Norge som våpen for å bekjempe lakselusa.
Om du skulle finne på å spise en berggylt selv, så smaker de helt fantastisk, og da spesielt som sushi. Smaken er litt som krabbe og kjøttet er fast og fint. Bare husk å fryse kjøttet først for å bli kvitt fiskeparasitter!
Andre navn på berggylte er barrsogga/bergsugge (Karmøy) og bergskjebbe (Sunnmøre).
Leppefisker har tidligere blitt beskrevet her hos Marinbiologene, og du kan lese mer om familien her (eller om en diger og merkelig asiatisk variant her).
Denne artikkelen ble skrevet av gjesteforfatter Rune Edvin Haldorsen. Rune har en master i akvakulturteknikk fra NMBU med spesialisering i stress hos fisk. I dag har han byttet beite og jobber som analytiker innen forsikring. Han er i tillegg en del av Norges Dykkeforbunds landslag i undervannsfotografi og representerte Norge i VM i Mexico november 2017. Bilder kan sees på https://runehaldor.foto.no
