I dag skal vi hilse på den store og julekulerunde månefisken (Mola mola). Dette er en fisk som mangler hale og er nesten flat som en pannekake. Månefisken er verdens tyngste beinfisk, den kan veie nesten 3 tonn og bli over 3 meter lang. (Hvalhaien kan veie opp mot 20 tonn, men dette er en bruskfisk). Den finnes i alle hav (bortsett fra ved polene), men trives best i tempererte og tropiske hav.
Mellom juli og desember kan vi også få besøk av ung månefisk langs norskekysten. Selv om dette fortsatt er en sjelden og eksotisk gjest for oss nordboere kan man forvente at den kommer oftere innom med økende havtemperatur.
Sammenlignet med de fleste andre fisk er den en klumsete svømmer, og er ikke «bygd for fart». Tidligere trodde man at den for det meste opphold seg i havoverflaten og drev med havstrømmene. Men nyere forskning viser derimot at den faktisk svømmer helt ned til 800 meters dyp. Månefisken lever av å slurpe i seg maneter, blekksprut, litt fisk og plankton. Den er nysgjerrig og hilser gjerne på dykkere.
En treg svømmer som månefisken er utsatt for å bli infisert av parasitter, men da inviterer den gjerne pussefisk og til og med fugler i havoverflaten til å plukke de vekk. Dessverre er den også særlig sårbar for å ta skade av marint søppel, den kan sette seg fast i garn eller bli kvelt av plastposer som den tror er mat.
Vil du se månefisk i levende live? Da anbefaler vi et besøk til akvariet i Hirtshals (Danmark), Nordsjøen Ocenarium.
