Marinbiologene DA ble stiftet i 2007 og er fullstendig uavhengig av både forskningsinstitusjoner og forvaltningsmyndigheter i Norge.
Guri og Marianne møttes under studietiden ved Universitetet i Oslo. De hadde begge valgt masteroppgaver som handlet om marine alger. Fra koselig småprat med fagfelle og sidemann på lesesalen utviklet ideen om www.marinbiologene.no seg. I 2012 ble Kristina med på laget, og plutselig dukket også nynorsk opp på Marinbiobloggen. Det siste tilskuddet til vår harde kjerne kom i 2013 med Kristine, en særs sjarmerende sunnmøring med sans for språklige finurligheter.
Vi sprer kunnskap ved å fortelle merkelige, spennende, fine og triste historier fra havet, havforskning og havforvaltning, og vi gjør det for å vekke din interesse og ditt engasjement.
Marianne har en master i marin botanikk fra Universitetet i Oslo. Hennes masterprosjekt dreide seg om to introduserte makroalger (tangarter) i indre Oslofjord; Sargassum muticum og Dasya baillouviana. Disse algene hører ikke hjemme i Norge, og det er viktig å kartlegge dem for å kunne si noe om effekten de har på nye økosystemer. Kanskje er de et positivt tilskudd til vår bentiske flora? Eller kanskje fortrenger de våre hjemmehørende tangarter? Marianne drømmer om å dra på ekspedisjon til arktiske havområder. I dag jobber hun som seniorrådgiver hos Miljødirektoratet.
Kristina har en master i marin biodiversitet og bevaring og en doktorgrad i marin økologi. Hun har studert ved Universitetet i Oslo, men også vært mye på reisefot som student, frivillig og postdoc, i Portugal, på Azorene, i Frankrike, i Indonesia og i USA. Kristina har jobbet mye med hvordan dyreplankton i nordlige områder påvirkes av klimavariasjon. Men etter at Kristina fikk jobb i NIVA i 2020 har hun også fått øynene opp for livet i våre «blå skoger». Ellers er Kristina en ivrig fritidsdykker, og med en fortid som optimistjolleseiler håper hun å få være med de andre marinbiologene ut på de syv hav.
Kristine har en mastergrad i komparativ fysiologi fra UiO, der hun undersøkte effekter av stress på dannelsen av nye nerveceller i zebrafisk. Doktorgradstiden sin brukte hun til å dypdykke i fiskenes pubertet og reproduksjonsevne. Der undersøkte hun blant annet om miljøgifter kan påvirke torskens hormonproduksjon og medakaens spermutvikling. I dag er hun forsker innen dyrevelferd, både for våre finnede venner i vann og for pattedyr på land. Ellers er hun vokst opp ved de vakre fjordene på Sunnmøre og er over gjennomsnittet god til å ro. Hun synes tang og tare er veldig fint og viktig og sånn, men hennes hjerte banker nok ekstra hardt for dyrene.
Guri har en ettårig dykkerutdanning ved Lofoten folkehøgskole og en master i marin botanikk bak seg. Fra 2008 til 2013 jobbet hun med å finne årsakene til at store deler av sukkertareskogene i Skagerrak var forsvunnet. Tareskoger er grunnlaget for et frodig liv langs kysten vår, og det er derfor viktig å finne ut hvordan disse systemene fungerer og hvordan vi mennesker påvirker dem. I 2013 fullførte hun en doktorgrad i marin økologi ved Universitetet i Oslo på dette temaet. Nå jobber hun som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Guri har alltid hatt sjøbein og drømmer om å kjøpe seg en liten seilbåt.