I sommer kom det avisoppslag om at en sekstenåring fra Australia hadde blitt lagt inn på sykehus med skader på bena etter å ha blitt angrepet av en sverm av kjøttetende sjødyr. Sjødyrene ble meldt å være en type amfipoder, eller tanglopper på norsk. Den aktuelle familien, Lysianassidae, er i hovedsak ser utbredt i Stillehavet, men er registrert med totalt 62 arter langs Norskekysten. Det er imidlertid ingen tilgjengelig informasjon om angrep fra tanglopper i Norge, så det bør være liten grunn til engstelse.
Hvem er nå egentlig disse monsterdyra som spiser opp leggene til uskyldige badegjester?
Utbredelse: Tanglopper er en gruppe krepsdyr som er utbredt over hele verden, og er funnet helt ned til 5300 meters dyp i Stillehavet. Antallet arter er i underkant av 10.000, hvorav de fleste er marine, men 1900 arter lever i ferskvann (f. eks marflo), og noen få arter finnes på land og i bølgeskvulpesonen på stranda. Kun ca 500 arter finnes i norske farvann.
Utseende: Kroppen til en tangloppe består av tretten segmenter som til sammen utgjør hode, kropp og hale. Tangloppa mangler ryggskjold og er flattrykt fra sidene. De fleste artene likner på en liten reke. I størrelse varierer de fra 1 mm til 34 cm.
Næring: De aller fleste tanglopper lever av dødt organisk materiale på ulike dyp, men det finnes også arter som spiser alger og som er altetende. Tangloppene vil normalt ikke angripe levende, friske organismer, men noen arter er kjent for å kunne spise opp fisk som sitter fast i garn. Noen svært få er parasittiske, slik som manetlopper og hvallus. For mange arter finnes det lite eller ingen kunnskap om hva de spiser.
Nytte: Tanglopper er viktige både i nedbryting av plante- og dyrerester og som næring for sjøfugl, fisk og pattedyr. Det er f.eks tanglopper som er med å gi rødfarge i kjøttet på ørreten.
Hva er så interessant med disse dyra for en undervannsfotograf?
Da jeg først begynte med makrofotografering under vann begynte jeg å legge merke til noen bitte-små kryp som dukket opp rundt omkring på bildene mine. Felles for dem var at de var veldig små og så ut som skikkelige «aliens». Jo mer jeg ble oppmerksom på dem, jo flere så jeg. Gjerne var de plassert oppe ved «blomsten» på hydroider der nakensneglene ofte finner sin føde. Etterhvert som jeg ble kjent med dem, og begynte å kikke etter dem, begynte de å dukke opp flere steder.
Med litt erfaring begynte jeg også å se en annen gruppe av amfipoder som ikke liknet noe annet: Spøkelseskrepsene . Disse passer perfekt som skumle monstre i en bildefortelling og ville, om de var større, kunne skremme vannet av enhver. Nå er de heldig vanlig vis så små at det er ytterst vanskelig å finne dem uten trening.
De, fotografisk sett, aller mest fascinerende amfipodene er manetloppene. Disse sitter gjerne på toppen av en brennmanet som en marsboer på et romskip. Her ligger det gode muligheter i å bygge historier for en fotograf.
Ønsker du å se en tangloppe?
Hvis du flytter litt på steiner i strandkanten vil det ofte vrimle av små kravlende kryp. Dette er tanglopper som gjemmer seg under steiner. Putt et par i et syltetøyglass med saltvann og kikk nærmere, det kan være fascinerende for både barn og voksne! Og vær trygg – de angriper ikke.
Denne artikkelen ble skrevet av gjesteforfatter Rune Edvin Haldorsen. Rune har en master i akvakulturteknikk fra NMBU med spesialisering i stress hos fisk. I dag har han byttet beite og jobber som analytiker innen forsikring. Han er i tillegg en del av Norges Dykkeforbunds landslag i undervannsfotografi og skal representere Norge i VM i Mexico november 2017. Bilder kan sees på https://runehaldor.foto.no
