Luke 10: Dyphavets snikmorder

10/12/2018

Storkjeften er et evolusjonært mesterverk. Fisken ligner nesten mer på en slange enn en fisk. Sitt latinske navn refererer til en ganske kjent familie av kvelerslanger. Foto: NOAA Okeanos Explorer Program. License: Public Domain

Det er mørkt. Du ser ingenting. Stillhet. Plutselig ser du et lys. Du beveger deg mot lyset, men så..Schmækk! Der ble du spist…Sånn kan det føles for en liten fisk i dyphavet når den møter på julekalenderens neste skapning. I dagens luke presenterer vi en mystisk fisk som har blitt beskrevet som «dyphavets snikmorder», nemlig Storkjeft, eller Stomias boa.

Snikmorder kan dukke opp i norske farvann

Utbredelsen av storkjeft i verdens hav. De rød områdene indikerer områder hvor det er høyest sannsynlighet for at du kan treffe på denne fryktinngytende fisken. Merk deg det røde Norskehavet;) Kart: Aquamaps.org

Storkjeft er en dypvannsfisk som vanligvis lever i vann dypere enn 1000 meter, men som svømmer mot overflaten om natten. Den lever bl.a. i Atlanterhavet og kan dukke opp i norske farvann. Men bare slapp av, for i følge Store norske leksikon, er den ikke vanlig hos oss. Utseende til storkjeften kan skremme alle og enhver,  Fisken ligner nesten mer på en slange enn en fisk. Med lang tynn kropp, en fryktinngytende munn, og rygg- og gattfinnene plassert langt bak på kroppen.

Turn away from the light!

Storkjeft er svært godt tilpasset et liv i det mørke og ugjestmilde dyphavet. Den er å regne som et evolusjonært mesterverk. Storkjeft har store øyne som ser godt i mørktet, to rekker med lysorganer på undersiden, men mest interessant er nok den lange skjeggtråden som henger ned fra underkjeven. Skjeggtråden har et lysorgan ytterst som brukes til å tiltrekke seg byttedyr, noe som minner veldig om en kjent jaktscene fra filmen Oppdrag Nemo. [I filmen opptrer en dyphavsmarulk med lysfiskestangen sin, beskrevet i en tidligere kalenderuke. red.anm.] Andre fisk eller krepsdyr blir tiltrukket av lyset på skjeggtråden, da de tror det er et mulig måltid, men lynraskt så blir de selv spist av storkjeften. Storkjeften glefser i seg kreps og fisk, uten å være særlig kresen på bestemte arter, men det skulle jo bare mangle når du er en storkjeft.

Lysorganene på undersiden av fisken brukes derimot til å kommunisere med andre fisk, samt lure rovdyr gjennom å bl.a. skru lysene av og på. For tro det eller ei, det finnes fisk som vil spise storkjeften.

Bare stor i kjeften

Det er ikke lett å oppdrive gode bilder av en fisk som lever på 1000 meters dyp i stummende mørke. Da er det godt vi har noen som har tegnet en skisse for oss, som professor Hickson sin skisse fra 1894. Tegning: Wikipedia. Public domain.

Storkjeft er som navnet tilsier stor i kjeften, men fisken blir derimot ikke så stor. Den blir nemlig bare opptil 32 cm lang. Så kanskje den ikke er så fryktinngytende allikevel? Uansett, vær varsom dersom du ser et lite lys i det fjerne, når du er ute og vandrer i mørket.

[For de som synes storkjeften minner om noe de har sett i julekalenderen før så tilhører den samme familie som to tidligere kalenderluker, nemlig slengkjeften og huggormfisken. Høres ut som en herlig familiejul med den gjengen. red.anm.]

Dette innlegget er skrevet av gjesteforfatter Eivind Dypvik. Eivind har en doktorgrad i marinbiologi fra King Abdullah University of Science and Technology, Saudi Arabia. På feltarbeid i Rødehavet var det ikke så uvanlig å få Stomias sp. i tråltrekk og Eivind fikk anledning til å studere de på nært holdt. Den kjeven der kan jo skremme skaperen selv! mener Eivind og valgte sin soleklare kandidat til årets marine julekalender. I dag jobber han som miljørådgiver i rådgivingsselskapet Rambøll.


Denne posten ble skrevet av: Marinbiologene


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr