Luke 16: Donald (geo)Duck

16/12/2020

Tuppen av et nedgravd elefantsnabelskjell (Panopea generosa) i Puget Sound utenfor Seattle. Muslingen filtrerer plankton (spiser) og tar inn luft gjennom det ene hullet og skyller ut vann og sand ut det andre hullet. Denne delen av muslingen kalles siphon. Foto: (C) Seattle Aquarium. Used with permission.

Ingen jul uten Donald (geo)Duck mener nå vi! Men hva i all verden er en geoduck spør du kanskje? Vel, det er verdens største gravende musling! På norsk kalles den elefantsnabelskjell. En meget generøs snabel venter bak luke 16.

Elefantsnabelen i sanden

Geoduck (som uttales goo-ee-duck og betyr ‘grav dypere’ på et indianerspråk) eller elefantsnabelskjell er et ganske eksotisk dyr for oss i Norge. Den lever sitt liv i gjørma langs vestkysten av USA og Canada. Dette er faktisk verdens største gravende musling. [Verdens største musling vet vi jo er kjempemuslingen som Kristina skrev om i 2016 red.anm]. Selve skjellet på elefantsnabelskjellet blir ikke så veldig stort – opp mot 20 cm i lengden, men «snabelen» (som kalles siphon på fagspråket) kan bli opp mot 1 meter lang! Siden elefantsnabelskjellet graver seg svært dypt ned i sanden, er den nødt til å ha en lang snabel som kan stikke opp av sanden for å fange mat og skille ut vann og sand fra kroppen. Snabelen kan ikke trekkes inn i skjellet ved for eksempel fare, så det lurt å grave seg dypt ned for å skjerme seg fra sultne sjødyr.

«Elefanten i rommet»

Elefantsnabelskjellet regnes som en delikatesse i Kina og Japan og her kan du (om du tør) se en kort video om hvordan du preparerer den til et måltid.

Det er en «elefant i rommet»! Og elefanten er at vi alle tenker det samme om hva elefantsnabelskjellet ligner på..men vi må oppføre oss profesjonelt ovenfor vår nye marine venn. Den har nemlig flere kule egenskaper.

Elefantsnabelskjellet kan bli svært gammel, ja opp mot 180 år. [Men det er ikke på langt nær så gammel som verdens eldste dyr kuskjellet som Kristine skrev om i 2015 red anm.] Man kan telle antall ringer på skjellet og bestemme alder på hvert individ. Amerikanske forskere bruker faktisk skjellet til å kartlegge klimaets utvikling over tid, akkurat som årringer hos tre. Elefantsnabelskjellet kan dermed gi oss verdifull kunnskap om klimaendringer i Stillehavet og hjelpe oss å identifisere en trend i stigende sjøtemperatur de siste århundrene. (Her kan du lese mer.)

Postludium: Grav dypere – og du vil garantert finne noe rart

Jeg hadde aldri hørt om elefantsnabelskjell før jeg leste en utrolig fin bok kalt «The highest tide» av Jim Lynch som jeg fikk av Kristine [også kjent fra julekalenderen red.anm]. Den handler om en gutt med stor interesse for livet i fjæra. Et avsnitt fra boka lyder som dette: «When we got back to my house with one geoduck, […] and eight butter clams...» tenkte jeg «hva i all verden kom de hjem med? En geologisk and?» Jeg måtte grave litt på internettet etter «geoduck». Og fikk meg en god latter av hva jeg så. Og en plass i julekalenderen måtte elefantsnabelskjellet selvsagt få!


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr