, , ,

Havets Benjamin Button.

18/12/2014
4 min read
Havets Benjamin Button.

Husker du filmen Benjamin Button, der Brad Pitt spiller mannen som blir født som en olding og gradvis blir yngre gjennom livet, før han dør som et spebarn? Visste du at noe tilsvarende finnes i den virkelige verden? Bortsett fra at de ikke ser ut som Brad Pitt da. Og ikke blir de født som oldinger heller. Også lever de i sjøen. Men bortsett fra det! Møt Turritopsis dohrnii – en liten manet som har evig ungdom.

Turritopsis dohrnii. Foto: Takashi Murai
Turritopsis dohrnii. Foto: Takashi Murai

Gamlinger
Inntil midten av 1990 -tallet trodde man at ingen dyr kunne bli eldre enn landskilpadden, som kan bli over 200 år gammel. (I 2006 ble denne rekorden grundig brutt da det ble fisket opp et kuskjell (Arctica islandica) utenfor Island som var 507 år gammelt!) Uansett, dette blir bare som puslinger å regne mot vår lille manet.

Biologi og utbredelse

En T. dohrnii polyppkoloni. Foto: Peter Schuchert
En T. dohrnii polyppkoloni. Foto: Peter Schuchert

Turritopsis dohrnii finnes i Middelhavet og i havene rundt Japan. Den begynner sitt liv som en planula, en frittsvømmende, flat, liten larve. Når larven slår seg til ro, så og si, så gir den opphav til en koloni av polypper festet til sjøbunnen. Polyppene vokser til den har en stabel med platelignende maneter, som knipes av én og én, og som derfra vil fortsette livet sitt svømmende i vannmassene. En manet er et plankton, så de kan bare svømme vertikalt i vannmassen, horisontalt vil de stort sett følge strømningene i vannet. Alle polypper og maneter som utvikles fra en planula er genetiske kloner.

En voksen T.dorhnii er klokkeformet, ca 4.5 mm og omtrent like bred som den er høy. Magen er relativt stor og har en klar, rød farge. Unge individer på ca 1mm har bare 8 tentakler, mens voksne har rundt 80-90 tentakler.

En pur ung T. dorhnii sett underfra. Foto Maria Pia Miglietta
En pur ung T. dorhnii sett underfra. Foto Maria Pia Miglietta

Evig ung
Hemmeligheten bak evig liv viser seg ikke være å leve veldig, veldig lenge, men heller å unngå å bli gammel (eller å bli spist). Etter kjønnsmodning og reproduksjon, eller om de utsettes for skade, stress, e.l. så går T. dorhnii tilbake til polyppstadiet (!) og danner en ny koloni. Og så kan hele prosessen gjentas. Det er jo helt drøyt. Det tilsvarer at vi skulle gått tilbake til å være et foster og krøpet tilbake til livmoren.
Måten de gjør dette på er en celleutviklingsprosess kalt transdifferensiering. Dette endrer cellenes status og transformerer dem til nye typer celler. Det finnes ingen andre kjente tilfeller av voksne celler som endrer seg fra én type til en annen.

Voksen T. dohrnii sett underfra. Foto: Takashi Murai
Voksen T. dohrnii sett underfra. Foto: Takashi Murai

For stamcelleforskningen er denne organismen mildt sagt interessant, og kan være med på å knekke koden til hvordan man kan få celler til å gå tilbake til et stadium der de kan gi opphav til andre celletyper og brukes til medisinske formål. Uten å anta for meget, så er det vel også trolig at kosmetikkindustrien er interessert.

Navneforvirring
Dette siste avsnittet er nok for de spesielt interesserte, det gjelder nemlig at T. dorhnii tidligere feilaktig ble klassifisert som Turritopsis nutricula. 

Turritopsis rubra - er visstnok ganske  lett å forveksle med Turritopsis dohrnii Foto: Peter Schuchert/The Hydrozoa Directory
Turritopsis rubra, visstnok ganske lett å forveksle med Turritopsis dohrnii
Foto: Peter Schuchert/The Hydrozoa Directory

I Turritopsis-slekten finnes det tre arter som gjerne blir forvekslet med hverandre (dorhnii, nutricula og rubra). Dette fordi de er spredd over store deler av verden, ligner veldig og er bittesmå, den største er bare 7 mm.  Det råder fremdeles usikkerhet om rubra også kan transdifferensiere. Men rubra er størst og har blitt fotografert mest, så sjansen er stor for at om du leser om de udødelige nuticula eller dohrnii, så ser bilde av en rubra. Så hold tunga rett i munnen med andre ord.

Livssyklus (T. dorhnii). Foto: NY Times
Livssyklus (T. dorhnii). Foto: NY Times

Innlegget du leser nå har tidligere vært publisert som en luke i Marinbiologenes julekalender.

De siste årene har vi stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.