Luke 2 Edelgras

02/12/2018

Gress i saltvann, hvor spesielt er det liksom? Ganske spesielt faktisk. Ålegras er den eneste blomsterplanten som klarer å leve neddykket i saltvann. Foto: Rune Edvin Haldorsen. Gjengitt med tillatelse.

Bak luke 2 finner du et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde seg om hva som er «et normalt liv» for en landplante. Men fulgte sin drøm! En drøm om et liv omgitt av fisk, snegler, bølger og sand. I dag skal det handle om det edle ålegras.

Et grønt gress på den blå siden

Ålegras (Zostera marina) er verken tang eller tare, men gress på lik linje med gress på land. Bare at den lever i sjøvann. Altså er den sjøgress. De aller fleste landlevende planter liker ikke saltvann (og derfor kan veisalting skape et problem for vegetasjonen). Men det finnes planter som tåler å ha røttene sine i saltvann, slik som tropisk mangroveskog og vår egen vanlige sukkulent salturt. Å stå med hele plantestasen nedsenket i saltvann derimot, er meget spesielt. Ålegraset er den eneste høyere planten som klarer dette.

Ålegras trives best på grunt vann langs kysten, hvor det er nok sollys for å vokse. Den vokser på fin grus, sand eller mudder. Bladene blir rundt 50 cm lange. Ålegras har en rot like under mudderet (kalt rhizom på latin). Roten holder sanden og mudderet på plass, som ellers ville ha blitt vasket vekk av havstrøm og bølger. Hvorfor det heter ålegras, har vi dessverre ikke klart å finne ut. Kanskje navnet kommer av at graset ligner litt på ål eller at man, hvis man er svært heldig, kan se ål i graset på leting etter mat?

Landplanten som ble en marin suksess

Det finnes flere arter av ålegras, men Zostera marina har størst geografisk utbredelse. Den har virkelig tilpasset seg svært ulike omgivelser! Den lever i alt fra fra iskalde kystområder i nord, via mer behagelige temperaturer i Middelhavet og helt til Australia (hvor sjøpattedyret dugong gresser på den). Forskere fra universitet i Gøteborg har studert genomet til ålegraset og funnet ut at ålegras har mistet genene som kreves for å kunne leve på land (Nature 2016). Det er derfor ikke et alternativ å returnere til landlivet for ålegras.

Ålegras er absolutt ikke et ugress, men bidrar med mange gode ting til marine kystøkosystem og til oss mennesker. Blant annet binder de karbondioksid, frigjør oksygen til glede for andre organismer, tilbyr et skjulested for fiskeyngel, krabber og hummer, og hjelper til å holde bunnsedimentet på plass, slik at dette ikke vaskes vekk av bølger. Her ser du en svensk ålegraseng. Foto: Rune Edvin Haldorsen. Gjengitt med tillatelse.

 

Ålegraset er blitt en uunnværlig marin art. Den anses som en nøkkelart som skaper et økosystem mange andre marine arter er avhengig av. Blant ålegrasengene finner man et rikt dyreliv, både over og under havoverflaten. Andefugler liker også å gå på matsøk blant ålegraset. Foto: Rune Edvin Haldorsen. Gjengitt med tillatelse.

Ålegrasenger forsvinner

Det er ikke så lett for oss å bevare ålegrasengene, når det er så mye vi kunne tenke oss å bygge i kystsonen. En brygge for eksempel. Heldigvis er ikke ålegrasenger truet i Norge, men globalt har det vært en sterk nedgang. Siden ålegrasenger er viktige økosystemer er disse foreslått som utvalgt naturtype etter den norske naturmangfoldloven.

Svenskene er også opptatt av sitt ålegras og har satt i gang beplantningsprosjekter langs kysten av Kattegat og Skagerrak for å få tilbake ålegrasenger i området. Hvis du lurer på hvordan man planter ålegras, så anbefaler vi videoen fra Havs- og vattenmyndigheten under. Snurr film:)

 


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr