Luke 22: Dypt og rått

22/12/2017

Foto: Fisheries and Oceans Canada, CC BY-SA 4.0

Stilkaktige og buskformede, vokser skikkelig dypt og sitter fast… Ikke akkurat beskrivelsen av et rovdyr? Eller?

Joda, blant representanter for den rare organismegruppen svamper finnes det slike eksempler. Rovsvamper (familien Cladorhizidae) varierer i lengde fra noen få centimeter til over en halv meter. Rovsvamper ser ut til å være til stede i de fleste norske havområder, fra et par hundre meters dybde i fjordene ned til mellom 3500 og 4000 meter dybde i Norskehavet og nord for Svalbard.

Svamp

Generell svampanatomi… Les mer her.

Svamper har svært enkle kropper, og mangler strukturer som er viktige for de fleste andre dyregrupper – strukturer som nervesystem, fordøyelsessystem, og egentlig alt av organer. Kroppen består i hovedsak av et støtteskjelett laget av spikler (nåler) som er limt sammen i et gelatinøst vev. De fleste svamper er utformet på en måte som gjør at vannet kan strømme effektivt over overflaten av dyret. På hele kroppen har de porer som vannet siger (eller suges) inn til et hulrom og/eller nettverk av kanaler inni dyret. Langs «veggene» av hulrommet og kanalene jobber spesialiserte celler med å filtrere vannet før det igjen strømmer ut av dyret gjennom utstrømsåpningen (osculum) som fungerer litt som en pipe (se bildet til høyre). Svamper flest lever i hovedsak av å filtrere næringspartikler på denne måten (selv om det også finnes spesialiserte celler på utsiden dyret som kan «sluke» partikler).

Rovsvamp

Men på dyphavet er slik (relativt sett) passiv filtrering av vann for å skaffe seg mat svært ineffektivt. Det er generelt få partikler i vannet og egentlig ganske lite næring tilgjengelig. Rovsvamper, som gjerne befinner seg på svært dypt vann, har derfor utviklet et litt annen strategi enn andre svamper. I stedet for porer har de et stort antall utvekster som fanger små dyr eller partikler kommer borti dem. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast på små klebrige blærer, eller hukes på tynne og sylskarpe pigger (som egentlig er spesialiserte spikler), alt avhengig av arten. Offeret omsluttes deretter av et lag med svampens celler som til slutt fordøyer det. Rovsvampens byttedyr er som regel frittsvømmende larver eller planktoniske krepsdyr som tilfeldigvis skulle sveve forbi der nede i mørket.

By Rob W. M. Van Soest, Nicole Boury-Esnault, Jean Vacelet, Martin Dohrmann, Dirk Erpenbeck, Nicole J. De Voogd, Nadiezhda Santodomingo, Bart Vanhoorne, Michelle Kelly, John N. A. Hooper [CC BY 2.5], via Wikimedia Commons

Forskjellige arter rovsvamp har ulik form. Noen ser ut som fjær, med en stilk med fangarmer på sidene, andre ligner mer tornete busker. De største rovsvampene, i slekten Chondrocladia, kan nå en lengde på over 50 centimeter og har greiner med oppblåsbare ballonglignende kuler. Mange rovsvamper har bare vært kjent fra et par observasjoner og innsamlinger. Derfor vet man ikke så mye om hvor de befinner seg eller hvilke miljøforhold de trives best i. (Men sjekk denne doktorgradsavhandlingen fra UiB skrevet av Jon T. Hestetun.)

Innsamling av rovsvamper på dypt vann (Foto: Hans Tore Rapp / Universitetet i Bergen / CC BY 4.0)

Her er en fin videosnutt fra Monterey Bay Aquarium Research Institute:

Du finner mye mye mye interessant om svamper generelt på wikipedia (engelsk versjon).


Denne posten ble skrevet av: Guri Sogn Andersen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr

Legg inn en kommentar