Luke 22: Klumphode

22/12/2018

Dykkelederen holder frem et kokt egg. Han har riktignok en dykkemaske som skjuler store deler av ansiktet, men med øynene smiler han lurt. Fra sidelinja kommer en diger blågrønn fisk med en merkelig klump i panna svømmende. Jeg kjenner hjertet slå litt fortere. Fisken skyter fart og snapper egget ut av dykkelederens hånd, med det jeg håper er et presisjonshugg. For det ser jammen ikke trygt ut når napoleonfisken angriper.

Napoleonfisk. Foto: Taro Taylor [CC BY 2.0], via Wikimedia Commons

Napoleons hatt?

Napoleonfisk (Cheilinus undulatus) er den største nålevende representanten i leppefisk-familien (Labridae). Etter sigende er navnet knyttet til den karakteristiske klumpen i pannen, som noen har fått til å ligne på Napoleons hatt. (Njaaa… virkelig?) Dietten består av diverse bløtdyr, krepsdyr og fisk – arten er altså ikke spesielt kresen, men en predator som spiser det meste. Som predator er den også handlekraftig, og denger gjerne byttedyr mot steiner for å få hull på skall og andre beskyttende lag. Denne teknikken benyttes for eksempel for å få tak i kråkebollers velsmakende gonader. Hannene kan bli over 2 meter lange og veie så mye som 190 kilo, men normalt er voksne individer nærmere 1 meter i lengde.

Utrydningstruet hermafroditt

Til felles med andre leppefisk som er hedret med luker i vår marine julekalender (se leppefisk), skifter også denne arten kjønn i løpet av livet. Napoleonfisker blir kjønnsmodne som hunner ved fire til seks års alder, men ved niårsalderen, vil en passende andel av populasjonen bli til hanner. Foreløpig vet ikke forskere om det er ytre faktorer som styrer dette skiftet. Sen kjønnsmodning henger ofte sammen med et langt livsløp, og napoleonfiskene kan bli opptil 30-40 år gamle. Den lange barndommen, en høy markedsverdi og det faktum at fisken er relativt enkel å fange (den har forutsigbare leveområder og atferd) byr imidlertid på problemer. Disse faktorene gjør at arten er utsatt for overfiske. Og fordi det er sannsynlig at mange individer fanges før de har rukket å reprodusere, øker faren for at arten skal dø ut. Napoleonfisk er derfor ført opp på den internasjonale rødlista som truet (kategori EN). Fordi arten er godt kjent som turistattraksjon og som mat, fungerer den heldigvis godt som symbol i arbeidet med bevaring av artsmangfold i de områdene den lever (Stillehavet, Indiahavet og Rødehavet). Arten har fått internasjonal oppmerksomhet og det legges mye innsats i bevaring av den.

Gustavo Gerdel [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons

Paraplyart

Napoleonfisken har også status som såkalt «paraplyart». En paraplyart er en art som ofte har relativt vidtspennende leveområde, og som har habitatkrav som sammenfaller med mange andre arter innenfor leveområdet. Tanken er at innsats for å bevare en slik art også får positive følger for andre organismer. Napoleonfiskens leveområder er nært knyttet til korallrev, og tiltak for å bevare arten har blant annet medført strengere regulering av fiskeri i revområder (i Australia, Kina, Indonesia, Maldivene, Papua Ny-Guinea og Niue).

Paolo Macorig [CC BY-NC-ND 2.0], via Flickr

Min opplevelse med napoleonfisk fant sted i 2002 i Rødehavet. I dag er det å mate napoleonfisk med kokt egg forbudt i flere områder, og målinger av svært høye kolesterolnivåer i død napoleonfisk i områder med mye turisme er angivelig årsaken. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til dette grunnlaget, men generelt er det vel en dårlig ide å mate ville dyr. Det høres ikke lurt ut å gi kokt egg til en utrydningstrua fisk som i hvert fall ikke har hønseegg som en naturlig del av kostholdet. Napoleonfiskene er, spesielt i områder den ikke utsettes for sterkt press fra fiskeri, nokså kontaktsøkende (de liker å bli klødd litt), så sjansen for at du får nærkontakt selv uten lokkemat er faktisk ganske stor.


Denne posten ble skrevet av: Guri Sogn Andersen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr