Luke 4: Paraplymunn på dypt vann

04/12/2016

 

Noen fisker er rare. Denne er rarere. Bak luke 4 er det egentlig bare en gigantisk munn.

picture3

Stor i kjeften! Kilde

Slå opp munnen!

Raringen er en pelikanål, eller Eurypharynx pelecanoides på fint. Den ser rimelig bisarr ut, med små øyne på tuppen av en enorm munn som strekker seg over halve kroppens (!) lengde. Hvilket er jo helt sinnsykt. Underkjeven er en poselignende sak, som kan utvides når den fylles (akkurat som hos en pelikan, derav navnet – men det hadde du jo allerede skjønt, din smarting). Kjeven kan i tillegg hengsles ut, litt som en paraply, noe som gir kjeften et så stort volum at eieren kan svelge bytter større enn seg selv! Særdeles praktisk. Og skrekkinngytende. Heldigvis er pelikanålen ikke så stor; inkludert en lang, piskelignende hale blir hele saken bare ca 80 cm lang. Phuu.

http://www.fishbase.se/summary/Eurypharynx-pelecanoides.html

Pelikanålen har en poselignende underkjeve, glatt, skjelløst skinn og små øyne frem mot tuppen av hodet. Kilde.

 

Ned i det mørke havet

På tuppen av halen har den en fotofor, dvs. et organ som produserer lys. Lysproduksjonen skjer gjennom en prosess som kalles bioluminescens, noe som er en superegenskap typisk for dypvannsorganismer. Vår nye venn lever nemlig dypt, dypt nede i vannmassene i de tropiske og tempererte havene, fortrinnsvis mellom 1000 og 4000 meter (såkalt «bathypelagisk» sone). På slike dyp når intet sollys, så da kommer det godt med å kunne produsere litt eget lys for å lokke til seg byttedyr. Med et så svært gap er det nærliggende å tro at byttedyrene som pelikanålene leter etter, må være monstersvære skapninger. Men så feil kan man ta – middagsfavorittene er nemlig små krepsdyr, fisk og blekksprut.

Full av mangler

Noen har det bare i kjeften, sier man gjerne. I dette tilfellet kan det virke som «man» har rett. For denne fisken virker ikke å ha mye annet. Bokstavelig talt. Kroppen er full av mangler, sånn fiskemessig sett. Ikke har den svømmeblære, ikke fiskeskjell og ikke bukfinner. I tillegg mangler den flere knokler, blant annet ribbene. Den er også en ganske dårlig svømmer. Men man trenger kanskje ikke slike talenter når man kan bruke munnen som en trål? Hannene drar manglene enda lenger, når de blir kjønnsmodne så degenerer de gjerne tennene og kjeven også! Det siste her får forskere til å anta at pelikanålen bare parrer seg én gang i livet og at den dør etterpå. Faktisk vet vi ikke så mye om hvordan den oppfører seg, så dypt nede som den lever. Så vi gleder oss til dypdykksteknologien tar seg opp ytterligere, slik at vi kan få vite mer. I mellomtiden kan du se en video om hvordan man antar den oppfører seg her.

 

Litt piler må til, slik at man får frem de faktiske proporsjonene. (Bilde er modifisert fra denne kilden.)

Pelikanålen i all sin prakt. Litt piler må til, slik at man får frem de faktiske proporsjonene. Kjeveskjelettet med hengslene vises også.                      (Bildet er modifisert fra denne kilden.)


Et par fun facts for nerdene

  • Hos pelikanålen er sanseorganene i sidelinjen løftet til overflaten i små tuber istedet for å ligge nede i porer i huden. Dette tror man øker sensitiviteten, slik at det er lettere å finne mat i mørket.
  • Der fisk flest har W-formede muskelsegmenter/myomerer (som du sikkert har sett når du konsumerer sashimien din), så har pelikanålen V-formede segmenter! All kinds of cool.

 


Denne posten ble skrevet av: Kristine von Krogh


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr