Luke 7: Norges nasjonalfisk?

07/12/2018

Norges ukronede nasjonalfisk? Slimålen har ikke akkurat utseende med seg. Men til gjengjeld ganske mange fascinerende egenskaper. Likevel var ikke dette nok til å fortjene tittelen som Norges nasjonalfisk mente NRK tilbake i 1982. Foto: © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

Vi har vår nasjonalfugl, vår nasjonalsang og nasjonalrett (som ikke er grandiosa, men fårikål). Bak dagens luke finner du Norges ukronede nasjonalfisk. Og den er ikke pen! Du er herved advart.

Du trenger ikke være tannløs bare fordi du ikke har kjeve

«Fort, gjem mistelteinen!» Ansiktet til slimålen er ikke akkurat vakkert. Øverst ser du to følehorn ved neseåpningen. Samt to følehorn som omkranser munnen. Som dere ser er det ingen kjeve i dette ansiktet, men den har en tunge den kan strekke ut besatt med små horntenner. Denne kalles raspetunge. Foto: © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no. Gjengitt med tillatelse.

NRK hadde en gang en kåring av norges nasjonalfisk, der lyttere kunne ringe inn og stemme på deres foretrukne kandidat. Takket være et knippe ildsjeler førte dette til at slimålen, Myxine glutinosa, lå an til å bli sidestilt med fossekallen (vår nasjonalfugl). Det skulle dog ikke bli slik, ettersom våre kjære rikskringkaster bestemte seg for å annullere resultatet og bare gå for torsk i stedet. Det var nok sett på som en mer anstendig fisk enn slimålen. Slimålen har jo ikke kjeve engang.

Du trenger ikke ha ryggrad for å for å irritere en fisker

Her spiser to slimål middag i Lysefjorden. Slimål er åtseletere og spiser primært dyr som på en eller annen måte har avgått med døden. På denne måten rydder de opp på havbunnen. Foto: © Rudolf Svensen/www.uwphoto.no

Slimålen lever på havbunn, og bruker en tunge fullsatt med raspetenner til å slufse i seg flerbørstemark og død fisk. Ja, de utgjør sin lille nisje der de fortærer det de kan finne på havets bunn av åtsel. Den er ikke spesielt populær blant fiskere ettersom den og kan gå løs på fisk som bare er ganske død, og som egentlig var tiltenkt å spe på BNP.  For å unngå fiender lager de voldsomme mengder med mildt sagt motbydelig slim. Dette gjør dem enda mindre populære blant fiskere.

Kroppen til slimålen er langstrakt og åleliknende. Selv om slimålen hører til virveldyrene så har de ikke egentlig ryggvirvler. Ryggraden har kun støtte av noen små bruskstykker. Dette gjør slimålen svært bøyelig og den kan enkelt slå knute på seg selv.

Økologisk slim anyone?

Noen vil beskrive slimålene som usedvanlig stygge og ekle. Jeg ville ikke motsagt dem, spesielt etter å ha sett dem produsere slim. De kalles altså ikke slimål uten grunn. De har en rekke kjertler ned langs sidene, som de bruker til å druse på med slim når noen angriper dem, eller for den saks skyld putter dem i bøtter. Det har blitt såpass trendy med slim at du får kjøpt bøker om hvordan du kan best mulig fremstille det. Om du har lyst til å være ekstra hip og i tillegg skaffe tilgang på «økologisk slim» så veit du nå om en utmerket, dog litt utilgjengelig kilde.

De er sådan ikke spesielt populære å spise, i alle fall ikke innenfor Schengen. Det er dog noen land der de spises, og har du en lommebok eller klesplagg i såkalt åleskinn, så går du antagelig rundt med noe som en gang raspet i seg åtsel og laget skikkelig mye slim.

Denne posten ble skrevet av gjesteforfatter Kristoffer Glosli Bergland. Kristoffer jobber som senioringeniør i Miljødirektoratet og mener at noen bør ringe NRK og be om en ny folkeavstemming for å kåre Norges nasjonalfisk. Ærlig talt! Og for å ha sagt det: Grandiosa er bedre en fårikål:)


Denne posten ble skrevet av: Marinbiologene


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr